Cheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 4. Gud er vår Far
4.1. Forholdet mellom Gud og menneske er et foreldre-barn-forhold
Side 6
Hvor begynner fullførelsen av skapelsesidealet? Den begynner ikke fra Gud, men fra oss mennesker. Den begynner fra de skapte ting fordi det er snakk om fullførelsen av skapelsesidealet. Menneskeheten er de skapte tings sentrum. Uten menneskets fullkommenhet kan det heller ikke være noen fullkommenhet for Gud. Dette er fordi Gud og menneske er ett. (149-9, 1.11.1986)
Hva er det som gjør oss ett med Gud og det han vil oppnå (hans vilje)? Hva er det som kan gjøre oss ett med den sentrale kjerne i det fullkomne målet han vil oppnå, og ikke selve prosessen dit? Er det Guds allmektighet? Allmektighet er ikke det som skal til. Er det hans uinnskrenkede fullmakter? Nei. Er det da hans evne til være til stede overalt? Det er heller ikke det. Hva må det være? Gud lever og holder til i den åndelige verden, utenfor tid og rom. Hva er sentrum i hans liv? Det er ikke hans uendelige kraft, tilstedeværelse overalt, uinnskrenkede fullmakter eller lignende egenskaper. Gud lever med kjærlighet i sentrum av sitt liv. Det er slik jeg ser det. Han har levd slik fra begynnelsen og gjennom hele sin tilværelse til nå og vil fortsette å gjøre det i all evighet. Grunnen er at Gud føler seg lykkelig når han har en sann responderende partner han kan ha et kjærlighetsforhold til. (126-223, 24.4.1983)
Ettersom Gud er absolutt, allvitende og allmektig, har han et lager av kjærlighet som hele tiden fyller seg selv igjen, selv om han bare fortsetter å gi og gi av sin kjærlighet. Hvis vi stjal mye kjærlighet fra Guds lager og delte den ut dag og natt, ville Gud da straffe oss og si: «Din skurk, din kjærlighetstyv!»? Fordi Gud er allvitende og allmektig, ville han i stedet si: «OK, bare gjør det! Det er bra. Ta så mye dere vil. Fortsett i all evighet. Selv om dere har vært «på besøk» på lageret mitt, er det fortsatt mer. Det er derfor jeg er Gud. Det er derfor jeg er Giveren!» Han ville si: «Jeg er Den som gir. Den som gir, må ha mer enn han kan gi til sine responderende partnere. Jeg er Gud, Giveren, som uansett hvor mye han gir, har mer å gi til alle dere, mine responderende partnere. Hvis ikke ville jeg ikke være Gud. Det er slik jeg er!» Han ville så si: «Hvis dere vil stjele kjærlighet fra meg og begynne distribusjon som fra et kraftverk, vil jeg forsyne dere med alt dere trenger.» Da ville dere kanskje si: «Når det ikke er mer igjen, og vi vil be om mer, kan vi da koble oss til kjærlighets-rørledningen din?» Da vil Gud si: «Bare sett i gang hvis dere vil!» (116-240, 1.1.1982)