Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 4. Gud er vår Far
4.2. Gud er den som står deg nærmest
Side 3
Hva er det som har kraften fra den enestående harmoni i skaperverket? Gud må ha studert dette. Selv om Gud er allvitende og allmektig, hvis han er en Gud med personlighet lik oss mennesker, vil han når han har med kjærlighet å gjøre, ønske å gå inn i den og sove der i fred og ro. Gud kan ikke hele tiden holde øynene sine vidt åpne og si: «Du, din tosk, du må ikke hvile. Du må gjenoppreise verden og betale godtgjørelse dag og natt.» Også Gud følger visse prinsipper, ikke sant? Det er som å puste. Når du puster inn, må du puste ut. Også Gud må hvile etter at han har arbeidet. Fordi han vil føle gleden av å hvile, arbeider han. Alt ved Gud dreier seg om tosidige gi-og-ta-forhold. (164-70, 26.4.1987)
Hvis Gud er til, hva i all verden slags vesen er han da? Han er allvitende, allmektig og allestedsnærværende. Det er noe såre godt. Han er allvitende, allmektig og allestedsnærværende og kan gjøre hva som helst. Men uansett hvor allmektig han måtte være, og samme hvor flink han kan være med alt mulig, hva ville skje hvis han ga alle beskjed om å tjene ham alene? Det må være milliarder av mennesker som lever i den åndelige verden. Hva ville skje dersom Gud sa til dem: «Jeg er allvitende, allmektig og absolutt, og dere må absolutt tjene meg?» Hva om alle måtte tjene Gud alene? Hvis vi tar utgangspunkt i menneskets samvittighets egentlige natur, ville vi ikke greie å ha en positiv holdning til noe slikt i det lange løp. Det ville uunngåelig skape konflikt. I deres hjerter ville dere før eller senere komme i konflikt med noe slikt. (138-75, 19.1.1986)
Det er bare vi mennesker som er responderende partnere Gud kan elske. Blant alle skapningene kan han ikke skape en Gud til. Hvorfor det? Dere tror kanskje at den allvitende og allmektige Gud kunne skape en Gud til akkurat lik seg selv. Dette kunne la seg gjøre, men hva ville det føre til? De to Gudene ville spise sammen og reparere ting sammen. De ville stå opp sammen og følge hverandre rundt omkring. Hvis en av dem satte seg, ville den andre også gjøre det. Hvordan ville det bli hvis de begge gjorde akkurat det samme i hundreder av millioner av år? Tenk på det. De ville føle som om de ikke fikk puste! Før en dag var gått, ville det bli helt uutholdelig. Og hvordan ville de føre en samtale? Hvor mange dager tror dere de ville snakke med hverandre? Kanskje ikke engang tre dager. De ville utbryte: «Alt er helt likt! Dette er ikke til å holde ut!» (141-26, 16.2.1986)
Hva er sentrum i religion? Det er Gud. Det er selvsagt mange navn på Gud, men navnet spiller ingen rolle. Gud kan ikke være to. Opprinnelsen er én. Derfor er Gud én. Når folk snakker om Gud, bruker de forskjellige navn på ham fordi hvert land har sitt eget språk. Men det er bare ett opprinnelig vesen. (210-199, 23.12.1990)
Himmel og jord ble ikke til av seg selv fordi de selv ville det. De kommer nødvendigvis fra en opprinnelig kilde og ble forårsaket av en slik opprinnelse eller kraft. Hvis vi går et skritt videre, ser vi at det må være en fundamental aktør eller kraft, som – som det sentrale handlingssubjekt – setter himmel og jord i bevegelse eller skaper dem. Vi kaller dette vesenet Gud. De forskjellige navn på ham, gitt av forskjellige folk og på forskjellige språk, spiller ingen rolle. Vårt univers må uansett ha et sentrum. Selv om de forskjellige vesener i den eksisterende verden er aktive og beveger seg, beveger ikke det sentrale vesenet seg rundt med dem i deres verden. Det må være et sentralt opprinnelig vesen som ikke beveger seg, i det som er sentrum av vår responderende verden, som er full av bevegelse. (154-298, 5.10.1964)