Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 5. Guds allvitenhet og allmektighet er innenfor prinsipper
5.2. Bare kjærlighet er den absolutte målestokk
Side 4
Uansett hvor prektig, absolutt, allvitende og allmektig Gud måtte være, kan ikke gode ting skje så lenge Gud er alene. Uttrykk som «lykke» eller «å være glad» er uten mening når du er alene. Vi kan bare snakke om glede og lykke der det er et forhold til en responderende partner. Samme hvor allvitende og allmektig Gud måtte være, kan han umulig være lykkelig alene og uten å være involvert. Si at en musiker som er flink til å synge, synger for seg selv. Ville det gjøre ham glad? Han trenger noen til å respondere på sangen. Vi må ha gi-og-ta for å føle oss glade. På samme måte kan Gud umulig føle seg glad alene. (65-20, 13.11.1972)
Hva er opprinnelsen til Guds egen eksistens? Fra hva kunne Gud ha blitt til? Hva er kilden til hans tilblivelse? Er det allvitenhet og allmektighet eller hans absolutte herredømme? Hva skal man med et absolutt herredømme? Hva er et absolutt herredømme godt for når man er alene? Det er uansett ingen andre der. Hvis han, som Det absolutte vesen, er alene, hva skal han da med kunnskap? Det viktigste er hva Guds innerste vesen er, og det er kjærlighet. Det er ikke en kjærlighet der man er ute etter å bli tjent, men der man vil tjene. (218-263, 19.8.1991)
Selv den allvitende og allmektige Gud er som fjetret overfor sann kjærlighet. Samme hvor prominent Sør-Koreas president måtte være, gir også han seg ende over når han står overfor sann kjærlighet. Når du virkelig elsker din kone, ville du da ønske å vise din respekt for henne ved å bøye deg til jorden foran henne eller ei? Du ville ønske å gjøre mer enn det. Du ville tenke: «I et slikt stort univers hvor stor sjanse er det for å få seg en kone som jeg ikke kan annet enn å virkelig elske så dypt?» Tanken på å være uten henne ville få dine armer og ben til å bli numme. Å tenke tanken at hun ikke lenger er der, er uutholdelig. Hvor glad blir du ikke av å være nær henne? Fordi han er så glad, og for å vise sin respekt for henne, vil selv presidenten bøye seg til jorden for sin kone og si: «Min elskede, jeg ber deg så pent om å elske meg; jeg elsker deg!» I et slikt øyeblikk ville den lille kvinnen foran ham føle seg lykkelig eller ei? (211-83, 29.12.1991)