Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 5. Guds allvitenhet og allmektighet er innenfor prinsipper
5.3. Selv Gud viser en absolutt lydighet overfor kjærlighet
Side 2
Uansett hvor allvitende og allmektig Gud måtte være, kan han befale menn og kvinner til absolutt å underkaste seg sann kjærlighet? For å bli en verdig Far må Gud heller si: «Også jeg underkaster meg absolutt sann kjærlighet. Underkast dere sann kjærlighet akkurat slik jeg gjør.» Hvis Gud skulle be sine sønner og døtre å absolutt underkaste seg sann kjærlighet uten selv å gjøre det, ville det være meningsløst.
Gud, som står for sann kjærlighet, ville ha blitt en diktator. Men tenk dere at Gud sier: «Akkurat slik jeg i all evighet absolutt underkaster meg sann kjærlighet, må dere, mine sønner og døtre, også gjøre det.» Bare da vil de rope: «Amen!» Ellers ville de klage og si: «Vår Far i himmelen gjør som han selv vil. Er det bare vi som må underkaste oss? Pøh!» Da vil det oppstå problemer. Derfor må vi forklare logisk at også Gud må absolutt underkaste seg sann kjærlighet. (211-84, 29.12.1990)
Samme hvor allvitende og allmektig Gud måtte være, underkaster han seg absolutt sann kjærlighet. Hvordan høres det ut? Bra eller dårlig? Er sann kjærlighet noe godt når vi hører det østenfra og noe dårlig når vi hører det fra vest? Det er noe godt enten dere hører det fra vest, fra sør eller fra nord, ovenfra eller nedenfra. Dag og natt, vinter, vår, sommer og høst og etter vår ungdomstid og alderdom vil det i all evighet være deilig å lytte til sann kjærlighet. (211-75, 29.12.1990)
Gud, som holder seg til absolutt makt, er også på jakt etter et sted der kjærligheten kan slå rot, et sted der kjærligheten kan «stå med rak rygg». Også Gud liker absolutt kjærlighet. I hvilken grad gjør han det? Mer enn hva hans absolutte natur, allvitenhet, allmektighet og nærvær overalt skulle tilsi. Gud vil absolutt adlyde lovene for sann kjærlighet selv om han skulle måtte oppgi alt annet. Bare da vil alle bitene falle på plass.
Vi sier at Gud er menneskehetens Far, ikke sant? Kan da en slik Far be sine sønner og døtre å absolutt underkaste seg sann kjærlighet så lenge kjærlighet ikke står i sentrum av hans egen tilværelse? Dette er roten alt kommer fra, og som gir alt mening. Det er derfor bare når Gud selv lever et liv der han absolutt underkaster seg kjærligheten, at han kan oppdra sine barn og si: «Dere må alle leve slik fordi jeg selv lever slik.» (207-261, 11.11.1990)
Den absolutte Gud tenker også: «Selv om jeg er absolutt, allvitende, allmektig og allestedsnærværende, og har alt, ønsker også jeg å leve et liv der jeg ydmykt underkaster meg noe absolutt.» Gud har også et ønske om å leve for andre. Fordi Gud er slik, er ikke hans kjærlighet avhengig av at andre tjener ham. Hans kjærlighet kan ikke være preget av å ville bli tjent. (201-115, 27.3.1990)