Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 6. Gud er allestedsnærværende gjennom sin kjærlighet
6.1. Bare kjærlighet kan fritt krysse grenser
Side 2
Vi må leve et liv med dype opplevelser basert på kjærlighet. Når Gud derfor er trist, føler også jeg meg trist. Når Gud er glad, føler jeg meg glad, selv om jeg ikke vet hvorfor. Selv når et barn som virkelig elsker sine foreldre, er tusenvis av kilometer borte fra dem, vil deres kjærlighet hele tiden være med ham eller henne.
Hvis vi sier at Gud er allestedsnærværende, hvor er han egentlig da? Vi finner ham ikke i kunnskap. Men kjærlighet derimot er annerledes. Det er foreldrehjertet, som er fullt av kjærlighet for barna, og som lengter etter barna, som gjør Guds nærvær overalt logisk og mulig. Det er et hjerte som når lenger enn til ytterpunktene.
Foreldrenes kjærlighet er til stede overalt på kjærlighetens vei. Det er ikke noe sted foreldrekjærligheten ikke finnes. Dette er bare mulig med kjærlighet. Det er bare kjærlighet som er i stand til å fullstendig styre barna. Det samme gjelder for et allmektig styre. Det er slik det er. (59-101, 9.7.1972)
Kjærlighet har vidunderlige egenskaper. Når du er blitt ett med Guds absolutte og uforanderlige sanne kjærlighet, får du fullmakt til å dra dit Gud er, og når som helst «bo under samme tak» som ham. Da vil du bli i stand til å se Gud, selv om du ikke lukker øynene. De som har dypt følt Guds sorgfylte hjerte, vil stoppe opp på sin vei og strigråte bitre tårer. En slik verden med dype følelser eksisterer. Selv i den falne verden er en mors kjærlighet slik at hun kan oppfatte det hvis hennes barn plutselig blir utsatt for en ulykke langt borte. Er det ikke mange slike tilfeller? Hun våkner og roper ut barnets navn. (201-356, 30.4.1990)
Er arteriene best, eller er det venene? Hvilke er best? De er like gode. Hvem er da best, Gud eller mennesket? Også de er like gode. Hvis vi med utgangspunkt i kjærlighet sier at Gud er arteriene og vi mennesker venene, blir vi meget verdifulle på grunn av vårt privilegium av å stå på like fot med Gud.
Basert på hva kan vi si at mennesket har en unik posisjon både i himmelen og på jorden? Med basis i hva kan vi snakke om allvitenhet, allmektighet og nærvær overalt? Basert på hva kan du hevde at alt har en tilknytning til deg? Basert på kjærlighet. Dette er noe det går an å forstå. (109-146, 1.11.1980)