Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 1. Guds motivasjon for å skape er kjærlighet
1.1. I arbeidet med å skape var det nødvendig å investere seg fullstendig
Side 2
Hvis Gud bare hadde tenkt på seg selv, ville han da ha skapt himmel og jord? Å skape betyr å investere energi. En kunstner håper på å skape det fineste mesterverk. Kunstneren investerer seg fullstendig, med hele sitt hjerte, for å skape et slikt mesterverk. Et komplett mesterverk blir bare til når kunstneren investerer alt, og ikke før han føler han ikke har noe mer å gi. Man begynner først å skape når man investerer seg selv. Det er bare mulig å skape når man investerer energi. Uten det blir ikke noe til. I samsvar med prinsippet at man kun får en perfekt responderende partner når man investerer seg fullstendig, investerte Gud seg fullt ut som det sentrale og initierende vesen for å skape en responderende partner. Guds skaperarbeid var arbeidet han satte i gang, ikke for å eksistere for seg selv, men for sin responderende partner. (78-111, 6.5.1975)
Å skape betyr å investere energi. Gud investerte seg selv, men i hvilken grad gjorde han det? Enkelte tror at det var som en form for lek for Gud da han skapte basert på Ordet og sa: «La det bli ditt; la det bli datt.» Slett ikke. Gud investerte fullstendig det sanne livet i seg selv. Han investerte fullstendig sin sanne kjærlighet. Han projiserte fullt og helt sitt sanne ideal på skaperverket. Vi elsker heller ikke noe vi ikke har investert oss i med hele vårt hjerte, og som vi ikke har investert vårt kjøtt og blod i. Derfor var tiden etter at Gud hadde skapt, forskjellig fra tiden før han skapte. Før han skapte, tenkte Gud på seg selv, men etter at han begynte å skape, eksisterte han for andre. Vi er ikke til for oss selv, men for andre vi har et forhold til og for våre sønner og døtre. Slik er det. (69-81, 20.10.1973)
Da Gud skapte himmel og jord, investerte han essensen av seg selv. Det betyr at han investerte sin energi. At han investerte sin energi, innebærer til syvende og sist at han mistet noe av sin egen substans. Skapelsen av en verden som Gud kunne ha et forhold til, ble realisert basert på kjærlighet. For å realisere sin plan investerte han seg selv. Gud gjorde det slik at det han investerte skulle bære frukt i hans partner og ikke i Gud selv. Ved å investere seg føler ikke Gud seg redusert, men tilfreds. Det er fordi han skapte basert på kjærlighet. (60-85, 6.8.1972)