Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 3. Kjærlighetsidealet Gud ville realisere gjennom Adam og Eva
3.1. Adam ble skapt som en kropp for Gud, som er uten form
Side 4
Adam og Eva ble født som Guds sønn og datter. De ble til som konkrete manifestasjoner av tvillingfostrene Gud bar på. Adam og Eva var henholdsvis den synlige mannlige og kvinnelige konkrete manifestasjon av de usynlige tvillingfostrene som var gutt og jente. Det var slik opprinnelsen til Guds sønn og datter artet seg. Skapelsesidealet gikk ut på å gjøre Guds usynlige hjertets verden fullkommen ved hjelp av en konkret hjertets verden og forene det usynlige og det synlige. Skapelsesidealet går ut på å opprette en verden som responderer på Gud basert på kjærlighet. (237-160, 16.11.1992)
Hvem var Adam? Han var en konkret manifestasjon av den ene halvparten av Guds indre natur! Hvem var Eva? Hun var en konkret manifestasjon av Guds feminine natur! «Manifestasjon» vil si at de begge fikk en kropp og ble et konkret uttrykk [for Guds natur]. Før de manifesterte seg, eksisterte det en skjult drivkraft som ikke var blitt åpenbart. Denne skjulte drivkraften er det vi i Enhetskirken kjenner som Gud, det usynlige vesen uten form. (140-123, 9.2.1986)
En mann og en kvinne var Guds sønn og datter, som ble født som den formløse Guds responderende partnere med fysisk kropp. Mannen og kvinnen var hans konkrete responderende partnere, som representerte henholdsvis plusspolen og minuspolen ved Guds natur.
Idéen bak skapelsen var å skille de to forente aspektene ved Guds indre natur fra hverandre i form av to responderende partnere av motsatt kjønn, for så å gjenforene dem i en form som både ligner på hans opprinnelige indre natur og bringer de to aspektene ved hans tosidige natur i harmoni med hverandre på en konkret måte.
Både mannen og kvinnen lignet på ett av de to aspektene ved Guds natur. Når derfor Guds ene sønn og Guds ene datter ville ha blitt ett med hverandre, ville samtidig aspektene som representerer henholdsvis plusspolen og minuspolen ved Guds natur, ha blitt ett med hverandre. De ville med andre ord ha blitt en harmonisk forent enhet som ville ha lignet på Gud. Av den grunn blir to personer, mann og kone, en forent enhet som representerer Gud på en helhetlig måte. (9-83, 16.4.1960)