Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 4. I realiseringen av kjærlighetsidealet har familien en sentral rolle
4.2. Skapelsesidealet blir virkelighet ved å få familier til å fungere fullkomment
Side 3
Guds skapelsesideal gikk ut på at Adam og Eva, våre første aner, fikk det godes barn og bygde en verden med Gud som sentrum. (Guds vilje og verden - 137)
Vi sier: «Alt går bra hvis det er harmoni i hjemmet.» Det betyr at når det er fred i en familie, vil den lykkes med alt den gjør. En familie som fungerer fullkomment, er en familie der det er fred. Slike familier er grunnlaget for himmelriket. Familiens drivkraft er sann kjærlighet. Sann kjærlighet er en ren og skjønn kjærlighet der en elsker Gud og sin partner mer enn seg selv, og like mye som livet. I universet vårt har ikke Gud skapt noen kraft større enn kraften som sann kjærlighet representerer. Sann kjærlighet er Guds kjærlighet. (219-118, 28.8.1991)
Hvis det hadde gått slik Gud ville her på jorden, ville det ha dannet seg en eneste stor kultursfære med Adam som midtpunkt. I stedet for utallige folkeslag hver med sin egen kultur og sivilisasjon, slik det er i dag, ville vi ha fått en verden med en eneste stor kultur, én enkelt filosofi og én enkelt sivilisasjon med Adam som sentrum. Da ville det ha blitt enhet overalt, for eksempel innen kultur, historie, skikker, språk og tradisjon. I Guds kjærlighetsverden ville vi ha opprettet ideelle familier, slekter, folkeslag og nasjoner. Disse ville ha spredt seg og skapt en ideell verden, der Adams ideal ville ha blitt realisert.
Røttene, stammen og løvet på et tre er alle knyttet til ett og samme liv. På samme måte innebærer et verdenssyn med utgangspunkt i Guds hensikt at kjærlighet blir sentrum. Det medfører å stå til tjeneste for Gud, som befinner seg der oppe, som vår Far. Her nede innebærer det å forandre alle mennesker slik at de blir et eneste stort levende legeme, preget av kjærlighet, som en stor søskenflokk. Da ville en evigvarende ideell verden bli til med Gud som sentrum. Menneskene i en slik verden trenger ikke å bli frelst. De trenger heller ikke en Messias. De vil nemlig være Guds gode sønner og døtre. (110-213, 18.11.1980)