Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 5. Guds plan med skaperverket
5.2. Det mystiske universets omfang og struktur
Side 2
Greenwich-observatoriet har til nå oppdaget stjerner som er ti milliarder lysår borte. Nå er tiden kommet da vi vil kunne se stjerner som er femten milliarder lysår borte, ja selv enda lenger unna. Størrelsen på vårt univers er 21 milliarder lysår i diameter. 21 er et sentralt tall i Guds prinsipper. Lyset beveger seg med en hastighet på 300 000 kilometer per sekund. Det betyr at lyset går rundt Jorden sju og en halv gang på ett sekund.
For lyset må det å bevege seg bare én dag med en slik hastighet være som å få overkroppen slengt bakover og bli helt sløv, slik at en bare sier: «Jeg gir blaffen». Men lyset fortsetter å bevege seg med en slik hastighet ikke bare i hundre år, men i milliarder av år. Hundre millioner er hundre ganger en million. Men selv hundre millioner år etter at det begynte, beveger lyset seg fortsatt. Hvis vi tenker oss en lang rekke med mennesker som hver lever hundre år, da må det en million mennesker til for at vi skal få hundre millioner år. Selv etter at den siste i denne rekken på en million mennesker ville ha dødd, ville lyset fortsatt bevege seg. Hvor langt er da 21 milliarder år? Da måtte vi ha en rekke på 210 millioner mennesker som hver levde hundre år. Over så lange avstander beveger ikke lyset seg i en rett linje, men i sirkler. Slik er universet vårt. (181-195, 3.10.1988)
Hva i all verden mener vi med uttrykket «å gjøre universet fullkomment»? For å gjøre universet fullkomment må hver og en av oss bli fullkomne. Uansett hvor fullkomment universet måtte bli, har det ingen relevans for meg så lenge jeg ikke er fullkommen. Vi vet at uansett hvor fin verden er, og selv om verden der ute danser av glede, har all verdens lykkelige omstendigheter i verden der ute ikke noe med deg å gjøre så lenge ditt hjerte er fullt av smerte. (166-210, 7.6.1987)
Fullkommengjørelsen av universet må gjøre både ditt indre jeg og den ytre verden glad. Det må bli gode omstendigheter der både ditt sinn og din kropp har det bra. Dine celler, for eksempel, må alle glede seg. Cellene i øynene dine og cellene i fotsålene dine er forskjellige, ikke sant? Selv om de er forskjellige, må alle cellene dine, både de i hånden og de i resten av kroppen, glede seg sammen med hele din kropp og hele ditt sinn. Ikke noe må utelates. Alt må kunne glede seg. Istedenfor å fortsette å eksistere atskilt må alt bli ett, som et legeme der alt er knyttet sammen. Når et slikt legeme blir virkelighet, får vi en verden som kan oppleve gleden fra en kjærlighet der alt er i samklang med alt annet. Bare når vi har en slik verden, vil universet bli fullkomment. (166-210, 7.6.1987)