Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Gud og skapelsesarbeidet
Seksjon 5. Guds plan med skaperverket
5.3. Ved hjelp av naturen lærer vi om kjærlighetsidealet
Side 3
Det er tre slags fuglesang. Den første typen er sang som signaliserer at fuglen er sulten. Den andre typen synger fugler på grunn av kjærlighet til sin make. Den tredje typen sang hører vi når det er fare på ferde. Disse variantene er helt forskjellige. Vi vanlige mennesker vet ikke dette, men i sin egen verden vet fuglene. Når de synger fordi de er sultne, forstår de andre fuglene det med en gang. Men hva dreier hverdagslivet deres seg om? Det er bare å spise, så er det slutt på sulten. De befinner seg ikke i farlige situasjoner hver dag heller. Mesteparten av syngingen er toveiskommunikasjon i gi-og-ta-forholdet til maken. (137-211, 3.1.1986)
Mennesket ble skapt som et par. I par er det en initierende og en responderende part. Også de skapte ting, som eksisterer for oss mennesker, skaper harmoni i samsvar med kjærlighetens prinsipper. På grunn av menneskets kjærlighet realiserer de skapte ting hensikten med og idealet for sin eksistens.
For oss mennesker representerer skaperverket en lærebok i kjærlighet og et «museum» som ubegrenset viser oss essensen av kjærlighet. Spesielt gjaldt dette for Adam og Eva da de var i ferd med å vokse opp. (135-10, 20.8.1985)
Alle fugler og dyr eksisterer i par. Ved å elske hverandre lever de harmonisk sammen. Blomster og sommerfugler har et harmonisk forhold til hverandre, selv om de kommer fra vidt forskjellige verdener, som fra to motsatte poler. Dette gjenspeiler det harmoniske forholdet mellom himmel og jord. Basert på kjærlighet utvikler det seg harmoni mellom universets motsatte poler. Det samme gjelder for trekkfugler. Fugler fra sør trekker nordover, og fugler fra nord drar sørover. De realiserer kjærlighet ved å fly frem og tilbake over store områder. Basert på kjærlighet oppstår det dermed en evigvarende bevegelse.
Slik kjærlighet lærer vi mennesker om ved hjelp av «læremidlene» i «museet» Gud skapte. Når vi mennesker og Gud elsker hverandre og er fylt med glede, vil alt i universet tilpasse seg vår rytme og skape harmoni. Hvis Gud elsker det og er glad, vil også engleverden like det. Hele resten av skaperverket vil like det og applaudere og lovprise det. Sangfugler kommer til å synge lovsanger, og de vakre blomstenes lovprisning kommer til uttrykk ved at de gir fra seg søte dufter. Skaperverket rundt oss eksisterer for å gjøre større den deilige rike atmosfæren der vi mennesker, som er ment å være den høyeste kjærlighets forbilder, virkelig kan glede oss. Når de har en elskovsstund, kvekker selv stygge padder: «Kvakk, kvakk, kvakk!» Så søtt! De sparker med baklemmene og beveger dem opp og ned mens de parrer seg. Det er et herlig syn å se på! Dette er den høyeste form for kunst. (142-273, 13.3.1986)