Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Guds historiske gjenoppreisningsarbeid og hvordan menneskets syn på Gud har forandret seg
Seksjon 1. Det gamle testamentes tidsalders «Gud» var en engel
1.1. Det gamle testamentes tidsalder var tjener-tidsalderen
Side 1
På grunn av syndefallet falt menneskene ned i en sfære som ikke var basert på Guds prinsipper. Hvor langt ned falt de? De falt ned i en verden på et nivå under englene, Guds tjenere. Prinsen og prinsessen som skulle ha blitt de som styrte, falt ned på et nivå lavere enn tjenerne. Derfor måtte de komme seg opp igjen derfra.
Måten de skulle gå frem på, var å begynne som en tjeners tjenere og deretter fortsette som tjenere, adoptivbarn, uektefødte barn og ektefødte barn. Deretter skulle de gjennom en mor komme tilbake til posisjonen til Adam, faren. Slik foregår gjenoppreisningen.
Guds frelsesarbeid tilsvarer en prosess som gjør en like frisk som en var før en ble syk. En må komme tilbake til tilstanden en ville ha befunnet seg i om en ikke var blitt syk.
Derfor er Guds frelsesarbeid gjenoppreisningsarbeid. Guds gjenoppreisningsarbeid blir ikke utført på en tilfeldig måte. En kan ikke bare «tro og bli frelst» uten betingelser. (222-144, 3.11.1991)
Selv om menneskene falt, må de komme seg opp igjen fra posisjonen som en tjeners tjener, fordi de ikke kan vende Gud ryggen. Hva betyr da uttrykket en «tjeners tjener»? Det betyr å være herreløs. Det falne menneske må tjene Gud hengivent fra posisjonen som en tjeners tjener. Satan var en erkeengel og Guds tjener. Fordi menneskene ble dradd under tjenerens nivå, må de for å komme tilbake til Gud oppnå en personlig standard der de tjener Gud hengivent fra en posisjon som en tjeners tjener. (17-73, 12.11.1966)
Det gamle testamentes tidsalder var en tid da man bar frem offergaver til Gud. Derfor kunne Gud finne mennesker som han kunne bruke som sine tjenere. Slik artet Det gamle testamentes historie seg. Fordi menneskene var gått tapt, var alt blitt snudd på hodet. Menneskene hadde havnet i en posisjon lavere enn resten av skaperverket. Ettersom de hadde havnet i en verre posisjon enn det øvrige skaperverk, måtte de dele noe fra skaperverket, som var nærmere Gud, i to og skille mellom det som tilhørte Gud, og det som tilhørte Satan. Slike delte offergaver ble ikke ofret for Gud eller Satan sin skyld, men fordi menneskene ikke hadde oppfylt sin del av ansvaret. Dere må forstå dette. Fordi menneskene ikke oppfylte sin del av ansvaret, fikk de blodsbånd til Satan. (136-228, 29.12.1985)