Cheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 3. En høyst ufri Gud i lenker
3.2. Gud har ikke fungert som Gud
Side 1
Hvor lenge kommer Enhetskirken til å bestå? Den må holde det gående til den befrir vår jord, den åndelige verden og i fremtiden, basert på et hjerte fullt av kjærlighet, også Gud. Vi må til slutt befri menneskeheten, den åndelige verden og Gud. Det er første gang dere hører dette, ikke sant? Vi har tenkt at Gud skal befri oss, men det er vi som må befri ham. Dere må forstå hvordan Guds hjerte har vært så ufritt. (85-270, 3.3.1976)
Hvis kjærlige foreldre har et barn som slett ikke viser noen eksemplarisk oppførsel, kan ikke foreldrene bli befridd fra sitt tunge hjerte før de opplever at barnet når opp til den standard foreldrene håper på. På samme måte skapte Gud Adam og Eva som sine fremste kjærlighetspartnere. De skulle ha blitt hans kjærlighetspartnere. Vertikalt sett skulle de ha hatt et foreldre-barn-forhold til Gud. Horisontalt sett var de blitt skapt for å bli mann og kone. På den måten ville Gud, basert på dem, realisere alle sine kjærlighetsidealer i himmelen og på jorden. Men på grunn av syndefallet mistet han alt. Selv Gud ble fullstendig ufri. (210-308, 27.12.1990)
En person som ikke har oppnådd himmelriket på jorden og levd der, kan ikke gå til himmelriket i den åndelige verden. Selv da jeg havnet i fengsel, og de satte håndjern på meg, hadde jeg en kjærlighet som gjorde at jeg ikke kunne stoppes. Da jeg måtte sove i en stilling der det var vanskelig å sove, med knærne opp under meg, våknet jeg om natten og oppdaget at lys skinte fra hånden min. Hvorfor gjorde det det? Det var fordi Gud holdt meg i sin favn. Jeg oppdaget hans kjærlighet.
Derfor kunne et lys skinne selv i et slikt mørkt rom. Hvis jeg satt stille og andektig i hjørnet av fengselscellen etter at jeg hørte noen stønne og gråte, var det om morgenen neste dag flere som ga meg små pakker med rismel. De hadde hørt en stemme fra det fjerne: «Hvis dere ikke gir den maten til fange nummer det og det, kommer det til å gå dårlig med alle fangene og også din familie.» Min Gud er kjærlighetens Gud. Derfor går det ikke an at Enhetskirkens medlemmer er en utakknemlig gjeng, som gir Gud den kalde skulder. (137-202, 1.1.1986)