Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong4. kapittel — Gud slik vår Sanne far ser ham
Seksjon 6. Guds frigjøring og veien en sønn/datter går som tjener ham hengivent med kjærlighet og respekt
6.2. Hele ens liv viet til å befri Gud
Side 2
Hvor mye har jeg ikke undertrykt mitt sinne? Hvor mange ganger har jeg ikke vært overveldet av følelser i en slik grad at alle mine fem sanser på en og samme gang var tilstoppet mens jeg gråt bittert? Det var ikke for å treffe dere. Det var fordi jeg måtte få dem som styrer verden, til å overgi seg til Gud, ikke ved å beseire dem rent fysisk ved hjelp av kroppen eller ved hjelp av våpen. Uten å få dem til å overgi seg på en naturlig måte og få dem til å forandre seg gjennom kjærlighetens arvelinje, kommer ikke fredshagen som Gud lengter etter, til å dukke opp verken i himmelen eller her på jorden. Det vil da bli umulig å opprette fredsriket. (197-348, 20.1.1990)
Hvor mange problemer er ikke forbundet med å leve i denne verden! Hvem vet hva som kommer til å ramme oss i dag? De som ikke greier å bryte seg løs fra slike redselsfulle omgivelser, får et miserabelt liv. Hvem skal være læremesteren som kan instruere dem midt oppe i slike skrekkelige omgivelser og et slikt kaos? Der er det ingen læremester. Jeg gråt bitre tårer og strevde på grunn av dette problemet. Hvis Gud er til, hvorfor kan han da ikke ta på seg rollen som læremester? Gud har i virkeligheten alltid vært en læremester som har kjærlighet som prinsipp. Vi har ikke visst det og bebreidet Gud. Han er en læremester som setter kjærlighet i sentrum. (203-228, 26.6.1990)
En gang for en stund tilbake kom jeg trøtt hjem om kvelden. Jeg sov en stund og sto opp, vasket ansiktet og barberte meg. Mor så på meg, lo og sa: «Å vaske deg og ta skjegget er noe du gjør når du står opp om morgenen. Hvorfor gjør du det nå?» Det er slik jeg lever.
Mitt sinn er alltid like fokusert. Det samme er mine helhjertede anstrengelser. Prøv en gang å be og spørre Gud hva slags person jeg er. Gud kommer til å gråte sårt. Han kommer til å gråte så smertefullt at tungen hans henger ut uten å gå inn igjen. Dere må forstå at det er slik livet mitt arter seg. (221-163, 23.10.1991)