Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong3. kapittel – Nødvendigheten av Sanne foreldre
Seksjon 2. Denne verdens foreldre og Sanne foreldre
Side 3
Jeg blir spurt hva jeg er. Jeg er tre tidsaldres Forelder. Det vil si at jeg er Det gamle testamentes tidsalders Forelder, Det nye testamentes tidsalders Forelder og Det fullførte testamentes tidsalders Forelder. Det er grunnen til at jeg er Sann forelder. Dere ber i Foreldrenes navn, men dere må ikke gjøre det. Den eneste som kan be i Foreldrenes navn, er jeg.
Hva er da forskjellen på foreldrene som satte dere til verden, og Sanne foreldre? De er ikke identiske. Dine foreldre befinner seg i posisjonen til en viss tidsalders foreldre. Jeg innehar imidlertid posisjonen til Foreldre som er i en sfære som omfatter tre tidsaldre, inkludert den åndelige verden, den nåværende og den kommende tidsalder. De sanne foreldre er roten, mens deres vanlige foreldre er knoppene. På den måten er de knyttet til hverandre.
Deres foreldre er som grener på et tre. Grenene vokser fra knopper. Dermed er slike foreldre som tidsalderens grener, mens jeg blir kalt tre tidsaldres Forelder. Jeg er Forelderen til tidsalderen som representerer røttene. Jeg er også Forelderen til tidsaldrene som representerer stammen, grenene og bladene.
Derfor må dere aldri glemme ordene «Sanne foreldre». Fordi jeg ber i Foreldrenes navn, gjør alle som meg og sier: «Jeg ber i Foreldrenes navn.» Men det må dere ikke. Det strider mot Prinsippene. Hva skjer når dere ber slik? Ettersom en mor og far sier «foreldre», vil deres barn spørre: «Hvem er våre foreldre? Hva er forskjellen?» Slik tenker de. Derfor blir det forvirring. Det må ikke skje. Deres foreldre er foreldre for én generasjon, mens jeg er Forelder for tre tidsaldre. Jeg er Forelder for generasjonene vertikalt sett opp gjennom historien. Av den grunn kaller bestefedre, fedre og sønnesønner meg «Far». Det betyr tre tidsaldre og tre stadier.
Dermed kan ikke Forelderen gjøre som han selv finner for godt. Han kan ikke forlate sin plass som rot slik han selv vil. Han kunne si: «Å, det ville være fint om jeg kunne strekke meg utover som en gren». Men det kan han ikke.
Kan roten gjøre som den selv finner for godt? Kan en knopp bevege seg fritt omkring? De lengter etter grenen. Hvor gørr kjedelig det må være å være bundet til ett sted i en evighet, til en tørker inn og dør! Der er det ingen frihet. Grenene kan imidlertid strekke seg utover som de selv vil. Det må dere forstå. (141-226, 22.2.1986)