Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong7. kapittel – Et liv med Sanne foreldre i sentrum
Seksjon 4. Åpenbaringer i folkesanger
Side 4
«Måne, måne, du skinnende måne, månen som dikteren Tae-baek Lee gledet seg over! Å måne, i deg er det et bilde av et kassiakaneltre. Jeg ønsker å hugge det ned med en øks av jade og kviste det med en gulløks for å bygge et hus med stråtak og invitere mine foreldre dit og leve sammen med dem der i titusener av år […]». Slik lyder en sang et utvalgt folk kan synge. Det er en sang om at det koreanske folk er i stand til å arve kappen til det utvalgte folk. Sangen er en evig lovprisningsbønn.
Sangen dreier seg om å invitere sine foreldre og leve sammen med dem i titusener av år. Hvor? I et lite hus med stråtak. Vet dere hva et lite hus med stråtak er? Dere må gå oppover fra bunnen av. Uten å stå til tjeneste for dine foreldre i et lite hus med stråtak kan du ikke finne Foreldrene som er konge og dronning. Ved å begynne med å tjene en familie i et lite hus med stråtak må dere danne en slekt. Fra en slekt må dere danne et folk. Bare når et folk blir til, kan dere vinne retten til å være konge. Vi må gjenoppreise et land.
På det globale og nasjonale plan befinner deres læremester seg allerede i en posisjon med et perfekt forhold mellom det vertikale og det horisontale. Seieren hans er blitt kunngjort. Fordi han befinner seg i en slik posisjon, kan han ikke gå ut på sidelinjen. Med ham i sentrum blir et perfekt forhold mellom det vertikale og det horisontale dannet på det individuelle plan, familieplan, slektsplan, nivået et folk representerer, det nasjonale plan, globale plan og både i himmelen og på jorden. Basert på Gud blir det vertikale og det horisontale fullstendig ett med hverandre. (212-51, 1.1.1991)
Hvor er grunnlaget for at menneskets kjærlighet skal være i harmoni med Guds kjærlighet? Gud skapte mennesket på grunn av kjærlighet. Hvorfor det? Alene er Gud ensom. Gud skapte mennesker fordi han ønsket å leve i kjærlighet i evighet.
Selv om vi bare har et lite hus med stråtak, ønsker vi likevel å invitere våre foreldre dit og leve sammen med dem der i evighet. Det samme gjelder for den ideelle Gud. Det er vidunderlig at Gud går inn på steder som er mindre enn små hus med stråtak og likevel ånder og lever og omfavner himmel og jord. Er huset lite? Hvis Gud er der, blir selv et lite hus med stråtak et slott i himmelriket, og kan bli et universelt slott. (204-106, 1.7.1990