Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 3. Foreldrekjærlighet
3.1. Foreldrekjærlighet er kjernen i kjærlighet
Side 2
Foreldres kjærlighet for sine barn er ikke en kjærlighet som bare kommer fra bånd knyttet i hverdagslivet, slik det arter seg, men en kjærlighet som strømmer fra ens dypeste indre. Foreldre kan ikke glemme en slik kjærlighet, selv om de forsøker. De kan ikke gjøre slutt på den, selv om de forsøker. Slik er det kjærlige foreldrehjertet. [...] Når foreldre føler at barna er deres eget kjøtt og blod, utvikler foreldrene helt naturlig et kjærlig hjerte for sine barn. (32-14, 14.6.1970)
Hva er sann kjærlighet? Sann kjærlighet er til for andre. Sann kjærlighet er å gi og ikke gå rundt og huske hvor mye en har gitt. Sann kjærlighet gir igjen og igjen uten å tenke noe mer på det. Og uansett hvor mye sann kjærlighet du gir, blir du ikke trøtt av det. Når foreldrene sier til sin syttiårige sønn: «Pass deg nå for bilene!» føler ikke foreldrene det er pinlig. De blir heller ikke trøtte og leie av å si det, selv om de har gjentatt det utallige ganger opp gjennom årene. Er foreldre i den falne verden slik, vil man da bli trøtt av å gi og få Guds kjærlighet i en sann verden? (Nord-sør-enhet i lys av Guds vilje - 346)
Foreldre elsker sine barn, ikke basert på selvhevdelse, men på en uselvisk måte. Foreldre elsker ikke sine barn basert på autoritet og ved hele tiden å passe på å ikke miste sin verdighet. (59-298, 30.7.1972)
Foreldre ofrer seg selv fordi de ønsker at barna skal vokse opp og gjøre det bra. Foreldrene er kjærlighetens uforanderlige bærende kraft. Foreldrehjertet forandrer seg ikke, selv om barna finner på alt mulig og går gjennom all slags faser. Hvor dyrebar er ikke derfor den uforanderlige foreldrekjærligheten? (141-241, 26.2.1986)
Selv når foreldrene går gjennom strabaser for sine kjære barn, og det føles som om deres innerste vesen går i oppløsning, er de ikke opptatt av at det er tøft. Hvorfor det? Det er fordi de elsker sine barn. Kutter de ned på det de gir sitt eget kjøtt og blod? Holder de regnskap over hvor mye det koster? Nei, de er tvert imot lei seg fordi de ikke har gitt alt. (39-334, 16.1.1971)