Cheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 3. Foreldrekjærlighet
3.1. Foreldrekjærlighet er kjernen i kjærlighet
Side 5
Uansett hvor koselig et par som lever sammen og elsker hverandre, har det, er det par uten barn eller par med barn som er lykkeligst? Et par uten barn er et uferdig verk, et ufullstendig par. Er det slik, eller er det ikke slik? (92-218, 17.4.1977)
Det er ingen lover som går imot at foreldre elsker sine barn. Man kan ikke gå imot det. Universet beskytter det. Det må dere forstå. Universets lover kan umulig gå imot en situasjon der kjærlige foreldre tar sine kjære barn i sine armer og elsker dem. Tvert imot beskytter universets lover en slik situasjon. Det har man ikke skjønt. (130-151, 8.1.1984)
Når et barn blir sykt eller får et handikap, banker som regel foreldrenes edle, dype hjerte for dette barnet. Er det noe galt i det? Hjertet til et slikt handikappet barn er som en dal. Hjertet til foreldrene er som et høyt sted eller en fjelltopp. Kjærligheten til slike foreldre strømmer fra toppen ned i den dype dalen. (147-165, 7.9.1986)
Det er ikke noe galt fatt med foreldre som lever for sine barn. Jo mer utslitte klær foreldrene har, og jo mer miserabel deres situasjon er, jo dypere blir deres tårefulle kjærlighet for sine barn. (173-262, 21.2.1988)
Mine damer og herrer, hva om en baby skammet seg over å gjøre fra seg? Han skammer seg ikke over å gjøre fra seg eller tisse på gulvet. Han ler bare uskyldig når han ser sin mor fjerne det han har etterlatt seg. Dette er bare mulig der det er kjærlighet. I kjærlighet er det ikke noe å skamme seg over. Kjærligheten er i stand til å overvinne alt. (116-84, 20.12.1981)