Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 3. Foreldrekjærlighet
3.2. Foreldrekjærlighet er like fullkommen etter at man har gitt og gitt av den til flere
Side 1
Hvorfor elsker vi våre barn? Hvorfor kan vi ikke la være å elske dem? Det er fordi å elske sine barn tilsvarer at man på det horisontale plan i den substansielle verden arver det praktverk som Guds skaperverk egentlig er. Også vi føler den glede Gud følte da han hadde skapt Adam og Eva. [...] Vi arver Guds kjærlighet og fullmakt til å skape. (76-45, 26.1.1975)
De som ikke forstår hva det vil si å være foreldre som har oppdratt mange barn, kan likevel slutte seg til at et slikt foreldrehjerte fullt av kjærlighet er sjenerøst, storsinnet og dypt. De som har oppdratt mange barn, kan selv føle at de ikke kan angripe selv sine verste fiender. De står på et bredt fundament og lever i samsvar med en lov preget av sjenerøsitet. (51-318, 5.12.1971)
Når en baby blir født, følger han strømmen av kjærlighet og finner automatisk frem til en brystvorte. Det spiller ingen rolle om mamma er stygg eller pen. Det viktigste er at hun er hans mamma. Det er virkelig et enestående harmonisk og guddommelig syn å se. (298-304, 7.1.1999)
Vi mennesker blir født på grunn av kjærlighet og vokser opp samtidig som vi mottar kjærlighet. Vi er alle frukten av våre foreldres kjærlighet. Du er en manifestasjon og konkret frukt av din mors og fars kjærlighet. Foreldrene må nødvendigvis elske deg, frukten av deres egen kjærlighet. Basert på en slik frukt bærer den uendelige kjærligheten så frukt igjen. Her ligger veien der man kan bli knyttet til individets kjærlighet, familiens kjærlighet, slektens kjærlighet, en global kjærlighet, en universell kjærlighet og selv Guds absolutte kjærlighet. (126-245, 24.4.1983)