Cheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 4. Ekteskapelig kjærlighet
4.1. Ekteskapelig kjærlighet er hele universets blomst
Side 2
Folk trenger alltid noe som stimulerer dem. En oppnår ikke lykke uten å være stimulert. Det må være noe som stimulerer en. På samme måte som hvert måltid alltid smaker som noe nytt når man er sulten, burde også ekteskapelig kjærlighet alltid være ny og frisk. Jo mer en kone og hennes mann er sammen, jo mer burde de lengte etter hverandre og ønske å være sammen hele dagen. Derfor bør dere studere meg og også Gud. (23-57, 11.5.1969)
Det verden ønsker seg, det menneskeheten håper på, og det som er fremtidens håp, er å opprette familier der Guds kjærlighet kan blomstre basert på og i skjønn forening med de tre hovedformer for menneskets kjærlighet. Dere må forstå at ekteskapelig kjærlighet representerer noe dyrebart og skjønt som for første gang i historien kan spre sine dufter i samsvar med himmelens og jordens lover og komme til syne som en ny blomst. (35-241, 19.10.1970)
For oss mennesker er kjærlighet noe evig, og det er én vi elsker, ikke to. Når mann og kvinne blir knyttet sammen i kjærlighet, må de leve lykkelig sammen her på jorden til døden skiller dem, og selv etter døden leve sammen i all evighet. Selv om de har hver sin kropp, fungerer de som én og blir således ett legeme. Blir to kropper ett, begynner de å fungere sammen med Gud. Slik begynner det å dannes et kjærlighetsgrunnlag med fire posisjoner. Det er rett og slett en ideell kjærlighetsverden. Der er ikke falsk kjærlighet i stand til å trenge seg inn. Bare sann kjærlighet kan komme og slå seg ned der. (Velsignede familier - 344)
En mann og en kone som er knyttet sammen av kjærligheten i sine hjerter, må skape en familie der de kan si at deres kjærlighet uten tvil er blitt fullstendig ett med Guds hensikt. Gjennom et liv med opplevelser har deres kjærlighet virkelig hevet seg over hverdagslivets verden. Hvis de ikke skaper en slik familie, kan de ikke komme inn i himmelriket, der Gud befinner seg. (35-179, 13.10.1970)