Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 4. Ekteskapelig kjærlighet
4.2. Ekteskapelig kjærlighet blir ufullkommen hvis vi deler den med andre
Side 9
Når kjærligheten mellom mann og kone blir brennende het, blir to liv ett. Så blir to arvelinjer forent og begynner å gløde av kjærlighet. Midt oppe i dette planter ektemannen sæden til nytt liv. Når på den måten mannens aller mest vitale del og kvinnens aller mest vitale del møtes, og sentrifugal- og sentripetalkraften forener krefter, og det oppstår bevegelse på grunn av kjærlighet, fungerer alt bra. Det går opp og ned. Kommer utløsningen når det går opp, blir det en sønn. Kommer utløsningen når det går ned, blir det en datter. Dette er en teori, og jeg vet ikke om det er sant eller ikke. Forsker du og ser om teorien stemmer, og det virkelig er slik, kommer du til å bli innstilt til en doktorgrad og bli kandidat til Nobelprisen. (300-53, 21.2.1999)
Å få barn vil si å erobre den stadig voksende Guds verden. Ettersom du når opp til Guds posisjon, får du ved å elske dine egne barn en dyp opplevelse av hvor mye han elsket menneskene rett etter at han hadde skapt dem. (221-28, 21.11.1991)
I et hverdagsliv med kjærlighet i sentrum er det en løsning på alt. Når han opplever kjærlighet, vil selv en grisk gammel mann med tigerøyne se ut som den godmodige mannen i månen, slik han blir tegnet. Den gamle mannens ansikt, med dets kalde uttrykk, vil bryte ut i et tilfreds smil. Kjærlighet kan fullstendig smelte det som er frossent, men kan også få det som er smeltet, til å fryse. Selv om kjærligheten omfavner to motpoler, har den rom for mer. Ser du nøye på det kinesiske skrifttegnet for «god», 好 (ho), ser du at det består av tegnet for «mann» og tegnet for «kvinne». Det er et ordspråk som sier at et basketak mellom en mann og hans kone er som å skjære vann med kniv. Skjærer du vann med kniv, vil det da bli noe spor? Ikke et eneste ett. Selv om de slåss en gang, blir det fredelig igjen så snart de stikker hodene sammen og smiler til hverandre. (127-245, 15.5.1983)