Cheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 5. Seksuell kjærlighet
5.1. Sex er det opprinnelige kjærlighetsslottet, himmelens aller helligste sted
Side 4
Hva er det opprinnelige slott, forplantningsorganet, som mann og kvinne elsker med? Det er kjærlighetens kongeslott, livets kongeslott og arvelinjens kongeslott. Din bestefar og bestemor aktet og æret det. Din mor og far akter og ærer det. Dere som par akter og ærer det, og deres fremtidige sønner og døtre vil også akte og ære det, ikke sant? Finnes det en mann eller kvinne som lever nå, som ikke akter og ærer det? Hvorfor er det da blitt noe syndig? Kjønnsorganet blir betraktet som noe man kan bruke grove ord om. Hvorfor er det blitt slik? Kjønnsorganet er noe hellig. Vi må se på det som noe hellig. Det er på grunn av forplantningsorganene vi blir knyttet til en evig kjærlighet. Det er på grunn av kjønnsorganene liv fortsetter i evighet, og en evig arvelinje blir til. Kjønnsorganene er det aller mest dyrebare vi har. (210-101, 1.12.1990)
At en mann og en kvinne tar vare på og beskytter sin dyd, vil si at de beskytter universet. Det er fordi ryddige forhold i kjærligheten mellom mann og kvinne er selve grunnlaget for universet. (Ukjent kilde)
Hvorfor ble mann og kvinne til her på jorden? De ble til for å elske hverandre. Ettersom Gud er visdommens store konge, sørget han for at mann og kvinne måtte «utveksle» kjærlighetsorganer. Verken mann eller kvinne disponerer sitt eget kjønnsorgan. Gjør du som du selv vil, og ignorerer den som sitter med disposisjonsretten, må du bli dømt for å ha forbrutt deg mot kjærligheten. Hvis en ektemann vet at han vil bli straffet for å bryte loven vi bør frykte aller mest, vil han da våge å glemme sin kone og tenke på andre? Eller kan en kone glemme sin mann og tenke på andre? (Velsignede familier - 337)
Gud er upartisk. Fordi det derfor ikke er riktig at man slåss med hverandre om hvem som eier hva, installerte Gud det mannen disponerer, hos kvinnen og det kvinnen disponerer, hos mannen. Kjærligheten kan virke som noe opprivende, men er i virkeligheten noe som gjør en målløs. (136-23, 20.12.1985)