Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 6. Barns kjærlighet
6.2. Veien det er sanne barns plikt å gå, er å tjene sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt
Side 2
I din familie blir du bedt om å være en god sønn eller datter, som tjener sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt, men det krever at du går sammen med dem på kjærlighetsveien de går, og med dem i den sentrale rolle. Det er åndelige lover som hører til veien foreldrene går basert på sann kjærlighet. Det er ikke bare foreldrene som følger en slik vei. Usynlige, vertikale åndelige lover er knyttet til den og følger den. Derfor er å be deg bli ett med dine foreldre det samme som å be deg gå veien som knytter hjertets verden i den vertikale historien til hjertets verden i den horisontale historien. Det er det det vil si å være en god sønn eller datter, som tjener sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt. (136-203, 29.12.1985)
I familien er det ens ansvar som sønn eller datter å tjene sine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt. Hvorfor må man gjøre det? Som ledd på en bambusstengel er veien man går som en sønn eller datter som tjener sine foreldre hengivent, knyttet til veien man går som en patriot som er lojal mot sitt land. Hva må patrioter gjøre som tjener sitt land hengivent? De må gå veien som vise og hellige menn og kvinner må gå på verdensplan. Slik må det skapes en rett linje fra familienivå til det globale plan.
Når vi ser det slik, si at du da som sønn eller datter ikke har vært i stand til å tjene dine foreldre hengivent med kjærlighet og respekt. Du er imidlertid blitt en patriot som lojalt tjener sitt land. Da vil ikke dine foreldre være i stand til å si: «Hei, du har ikke oppfylt dine plikter overfor oss!» De kommer heller til å si: «Du har virkelig gjort det riktige!» Si at du forlot dine foreldre og dro hjemmefra og ikke tjente dem hengivent slik du som sønn eller datter burde ha gjort. Hvis du imidlertid er blitt en patriot som lojalt tjener sitt land, vil din mor og far – selv om de har dødd og gått til den åndelige verden – rose deg og si: «Å, du har sannelig gjort det riktige!» (100-155, 9.10.1978)