Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.1. Guds plan med skaperverket
Side 2
Alt i den skapte verden er skapt som «læremidler» for at Guds kjære sønner og døtre kan gjøre fremskritt i sin søken etter kjærlighetsidealet. Derfor er alt organisert i forhold med to parter. Mineralriket fungerer basert på forhold mellom handlingssubjekt og -objekt. Også atomer fungerer basert på forhold mellom protoner og elektroner i forhold mellom handlingssubjekt og -objekt. Hvis det forholdet ikke fungerer, kan det ikke være noen fortsatt eksistens. Uten bevegelse kan det verken være noen permanent eller varig eksistens. Universet har derfor mennesket som sentrum og er en verden skapt for å kunne komme i kontakt med sitt sentrum. (137-59, 18.12.1985)
Universet er en gåtefull verden. Gud skapte ikke universet for å ha noe å more eller leke seg med. Han investerte seg med hele sitt hjerte og skapte universet for oss mennesker, som han elsker så høyt. Og ganske riktig, hvor skjønn er ikke verden derfor blitt? Når vi så betrakter universet, bør vi være ytterst takknemlige for at vår himmelske Far har skapt det for oss. Tar du deg en tur ut i hagen med et slikt hjerte og ser på trærne, plantene, blomstene, fuglene og den lille bekken, og føler vinden blåse, kan du ikke annet enn å virkelig bli overveldet av beundring. (87-319, 27.6.1976)
Fullkommengjørelsen av universet må gjøre både ditt indre jeg og den ytre verden glad. Det må bli gode omstendigheter der både ditt sinn og din kropp har det bra. Dine celler, for eksempel, må alle glede seg. Cellene i øynene dine og cellene i fotsålene dine er forskjellige, ikke sant? Selv om de er forskjellige, må alle cellene dine, både de i hånden og de i resten av kroppen, glede seg sammen med hele din kropp og hele ditt sinn. Ikke noe må utelates. Alt må kunne glede seg. Istedenfor å fortsette å eksistere atskilt må alt bli ett, som et legeme der alt er knyttet sammen. Når et slikt legeme blir virkelighet, får vi en verden som kan oppleve gleden fra en kjærlighet der alt er i samklang med alt annet. Bare når vi har en slik verden, vil universet bli fullkomment. (166-210, 7.6.1987)