Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 2
Alle fugler og dyr eksisterer i par. Ved å elske hverandre lever de harmonisk sammen. Blomster og sommerfugler har et harmonisk forhold til hverandre, selv om de kommer fra vidt forskjellige verdener, som fra to motsatte poler. Dette gjenspeiler det harmoniske forholdet mellom himmel og jord. Basert på kjærlighet utvikler det seg harmoni mellom universets motsatte poler. Det samme gjelder for trekkfugler. Fugler fra sør trekker nordover, og fugler fra nord drar sørover. De realiserer kjærlighet ved å fly frem og tilbake over store områder. Basert på kjærlighet oppstår det dermed en evigvarende bevegelse.
Slik kjærlighet lærer vi mennesker om ved hjelp av «læremidlene» i «museet» Gud skapte. Når vi mennesker og Gud elsker hverandre og er fylt med glede, vil alt i universet tilpasse seg vår rytme og skape harmoni. Hvis Gud elsker det og er glad, vil også engleverden like det. Hele resten av skaperverket vil like det og applaudere og lovprise det. Sangfugler kommer til å synge lovsanger, og de vakre blomstenes lovprisning kommer til uttrykk ved at de gir fra seg søte dufter. Skaperverket rundt oss eksisterer for å gjøre større den deilige rike atmosfæren der vi mennesker, som er ment å være den høyeste kjærlighets forbilder, virkelig kan glede oss. Når de har en elskovsstund, kvekker selv stygge padder: «Kvakk, kvakk, kvakk!» Så søtt! De sparker med baklemmene og beveger dem opp og ned mens de parrer seg. Det er et herlig syn å se på! Dette er den høyeste form for kunst. (142-273, 13.3.1986)
Når det blir vår, og fuglene synger, må du med en gang du hører sangen, tenke på din kone, dine barn, ditt land, verden og til og med Gud. Da blir alt komplett. Fugler tenker bare på fugler, men det ligger i menneskets natur å ha et forhold til alt rundt seg. Det er bare mennesket som har privilegiet av å være velsignet med en slik natur, som et bindeledd mellom dyreriket, planteriket, og den åndelige verden. Vi kan binde alt sammen. Det er noe mennesket har enerett på. (131-125, 22.4.1984)