Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 5
Adam og Eva ble født som Guds aller første barn. De skulle ha vokst fra barndom til modenhet i en verden der Gud beskyttet dem. I den prosessen skulle de ha utviklet seg intellektuelt. Derfor ville de ha begynt å forstå hvorfor Gud skapte verden. Gud ville ha lært dem gjennom skaperverket. Verden rundt dem, der alt var i bevegelse, var som en stor lærebok for å lære Adam og Eva alt de trengte å vite om hvordan de skulle leve. De skulle ha blitt våre første, opprinnelige gode forfedre. Dere må forstå at Adam og Eva ikke nådde fullkommenhet, og at det derfor er naturen rundt oss som er vårt eksempel og et «museum» som viser oss hvordan vi skal leve et ideelt liv. (137-126, 1.1.1986)
Når du åpner øynene om morgenen og ser på naturen, har den umerkelige bånd til din opprinnelige natur og gir deg impulser om et nytt ideal, som kan begynne å blomstre. Når du derimot ser på menneskets verden, vet du meget godt at jo mer du betrakter den, jo mer får den deg til å føle fortvilelse og sorg. Hvis verden var befolket av mennesker som ikke hadde falt, og som var slik de opprinnelig skulle ha vært, ville menneskenes verdi ikke ha vært på et nivå som får dem som betrakter menneskene, til å føle sorg. Menneskene ble simpelthen ikke skapt for å ha samme verdi som et strå, en blomst eller et tre. Vi mennesker var ment å være så verdifulle vesener at vi ikke kunne bli erstattet av noe som helst i resten av skaperverket. Vi var ment å stå frem som Guds representanter, som skikkelser med en makeløs verdi. (9-97, 24.4.1960)