Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 7
Menneskene liker og er glade i alt som tilhører dem de elsker. Likevel vet de ikke hvordan de skal uttrykke sin kjærlighet til alt som er skapt av Gud, som de burde elske mest av alt. Kan slike mennesker bli Guds sønner og døtre? Dere er ansvarlige for å befri skaperverket som sukker og stønner, fra sin sorg. Dere må dypt oppleve Guds hjerte og omhu da han skapte selv ett enkelt tre eller en enkel plante for «6 000 år» siden. Dere må ha et slikt hjerte. Derfor må dere selv når dere ser en plante langs veien, eller når dere holder rundt et tre, kunne felle tårer og si: «Hvor ensom du må være som har mistet ditt overhode!» Selv har jeg strigrått mens jeg holdt rundt en fjellknaus. Jeg har felt tårer når jeg har følt vinden blåse. Fordi dere nå har hørt på talen min, forstår dere hvorfor. (9-175, 8.5.1960)
Jeg har gått denne veien mens jeg har sagt til meg selv: «Det dyrebare skaperverket, som Gud skapte med et evig bånd til seg, blir ikke verdsatt så høyt som nasjonale skatter eller verdigjenstander i enkelte av dagens kongelige slott. Jeg er nødt til å forstå hvor bedrøvet skaperverket er. Selv om ingen andre forstår det, må jeg gjøre det.» La oss si at dere i deres hjerte sier: «Jeg skal forstå selv om alle mennesker som lever på jorden, ikke gjør det!» Da vil dette folket bli et nytt folk, som blir i stand til å lede menneskeheten i fremtiden. Dette er ikke bare en idé, men en kjensgjerning. Finnes det noen som verdsetter skaperverket og passer på det mer enn familieskatter som er gått i arv fra generasjon til generasjon, eller mer enn diamanter, verdens mest dyrebare edelstener? Hvor finner vi slike mennesker? Når Gud får treffe dem som i sine hjerter har forståelse for hva Gud har skapt, og har det så kjært at de feller tårer for det, vil han si: «Mine kjære barn!» (9-176, 8.5.1960)