Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 1. Vår vei gjennom livet
1.1. Bønner for vår vei gjennom livet
Side 3
Vi vet at den indre livskraften ikke må bli skadet av omgivelsene uansett hvor langt tidsrom det er snakk om, og uansett hvor voldsomme stormkastene er. Bare når vår indre livskraft hele tiden går gjennom en utviklingsprosess, kan den bli til frøet som kan bli sådd på nytt som kilden til vårt liv nummer to når det blir vår.
På samme måte er vi kanskje rent ytre sett sørgmodige skikkelser. Likevel skaper vi en intens uuttømmelig livskraft og er mennesker med verdier som kan slå rot på nytt i den uendelige verden som fruktene av vårt liv her på jorden. Da forstår vi at uansett hvor miserable vi kan virke, vi ikke er miserable likevel. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du lar oss forstå at det er garantert at jo mer miserable vi blir på det ytre plan, desto større blir vår indre verdi. (32-36, 14.6.1970)
Far, vi må forstå at de som i sitt hjerte ikke ønsker å tjene deg og ydmykt vise deg sin respekt, ikke kan ha noe forhold til deg i den evige hinsidige verden. Vi lengter etter dagen da vårt hjerte åpner seg for å føle ditt hjerte i sentrum av vårt sinn, slik at vår kropp følger vårt sinns instrukser. Vi ber deg veilede oss slik at vi i dag kan vinne tilbake vår egen fortapte kropp, idet vi hører din stemme strømme frem fra dypet av vårt hjerte. Vi ber deg å la oss være bevisst hvilke strabaser og vansker du har gått gjennom bak historiens kulisser for å vinne tilbake hver enkelt av oss. Vi ber deg la oss bli personer som av seg selv er i stand til å bøye sitt hode for deg. (4-280, 14.9.1958)