Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Menneskets eksistens i den materielle og den immaterielle verden
Seksjon 5. Velsignelsen og evig liv
5.4. Velsignelsen og den åndelige verden
5.4.2. Et ektepars åndelige jeg
Side 1
Vi er grupperingen som er på jakt etter ideell kjærlighet. Men for at vi skal bli talsmenn for den åndelige verden, må vi plante kjærlighetsidealet i verden rundt oss. Vi må plante det som frø. Der vokser det seg stort basert på et hjerte som får en til å gi kjærlighet til og få kjærlighet fra hverandre.
Når et ektepar som på den måten bærer kjærlighetens frukter, kommer til den åndelige verden, blir de ønsket velkommen i hans evige kjærlighetsverden og blir ett med Gud. (144-224, 24.4.1986)
Dere har mye å lære om logikken bak sann kjærlighet. Når vi ser på ansiktene til de entusiastiske medlemmene av vår Enhetskirke, ser de ut som de er i førtiårene, selv om de er blitt femti. Selv når de har passert femti, ser de ut som om de bare er i trettiårene. Det er fordi jo mer man elsker sine medmennesker, jo yngre blir man.
Hammen som kroppen tilsvarer her på jorden, blir eldre [...], men jo lenger du lever som et ektepar, og jo mer du elsker andre, jo yngre blir din åndelige kropp. Hva vil det si? Det betyr at jo lenger man lever, jo mer modnes det indre menneske, den åndelige kroppen, og blir en pen mann eller kvinne. Vi må felle hammen på samme måte som vi tar av oss klærne, men hvis hammen ble yngre og ikke løsnet, hva skulle vi da gjøre?
Når vi blir eldre, blir vårt ytre skall fullstendig ubrukelig, men vår indre kjerne blir solid idet fremtiden blir vår, og vi blir nydelige mennesker. Derfor er vi som kastanjenøtter omgitt av sitt grønne taggete hylster om høsten. Når det blir høst og kastanjenøttene med sitt piggete hylster modnes, blir hylsteret mykt og åpner seg, slik at nøttene faller ut. Vi går gjennom en lignende prosess. (164-101, 26.4.1987)