Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 1. Livets uunngåelige vei
1.2. Hvordan de fleste mennesker lever
Side 3
Gud ville ikke være et absolutt vesen hvis han hadde skapt oss mennesker for å eksistere bare noen få dager og så bli borte. Han skapte oss som dyrebare vesener som han ønsker å se igjen og igjen i all evighet.
Hvis Gud er ment å ha et forhold til oss mennesker og glede seg over oss, og så sant Gud er evig, da er også vi mennesker nødt til å være evige. En evig Gud omgås en evig verden.
Det er imidlertid mange mennesker som har levd sitt liv og tenkt: «Når jeg har levd i åtti år, er det nok. Når jeg er død og begravet, er det ikke noe mer.» Men i løpet av historien var det mennesker som tenkte dypt og undret seg: «Hvordan kan mennesket leve evig uten å dø? Jeg lurer på om det ikke er en mulighet for at livet fortsetter?» Jo flere tenkte at livet hadde en mening, jo mer tenkte de og spurte seg selv: «Hva dreier livet seg om? Hvorfor kommer og går vi mennesker som reisende?» De trodde at livet er lidelse, eller at det er kortvarig som dugg på gress. Hvis man imidlertid kunne leve evig, ville det ikke være nødvendig å bekymre seg slik. (39-228, 15.1.1971)