Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.8. Hva vi må etterlate oss når vi går til den åndelige verden
2.8.2. I den åndelige verden blir retten til å eie avgjort basert på forkynnelse av sannheten
Side 9
I hvilken grad dere kommer til å bli rost i all evighet når dere kommer til himmelen, avhenger av hvor stor høst dere får når det gjelder å samle innbyggere til himmelriket. Til nå trodde dere at dere ikke hadde noe «redskap» å høste dem med. Dere trodde dere ikke kunne høste fordi dere ikke visste hvordan, men dere har det riktige «utstyret» for å få høsten i hus. Når dere entusiastisk begynner å spre Guds ord, kan dere få en fantastisk innhøstning. Fordi dere selv med slike indre evner sløser bort tiden, ønsker Gud å la lynet slå ned i dere.
Det er ikke noe problem at det er midnatt. Det er ikke noe problem at dagen knapt har grydd. Det spiller ingen rolle om det er natt eller dag. Gud ønsker at du aksepterer å vitne til alle døgnets tider. Da kan du ikke si: «Kjære vene, jeg vil gjerne bare sove!» I en slik situasjon står man på uten å stoppe.
Det evige liv er et tema vi må undervise om. Fra nå av må dere påta dere ansvar for det. Fordi dere ikke har gjort det, kunne jeg ikke nedkalle forbannelser over dem som går imot Enhetskirken. Himmelen ønsker at de skal få en tilknytning til meg og bestemme seg for å følge meg, men hvis de faller fra, er det vår Enhetskirkes ansvar. Deres læremester må ta ansvar for det. På grunn av Satan begynte verden å gå imot oss, men det er vårt ansvar å raskt overvinne en slik situasjon der det er motstand. Hvis vi ikke gjør det, blir vi påført mye skade. Hele situasjonen som da oppstår, blir miserabel.
Det er det samme som å gi bryst til en baby. Hvis du setter et barn til verden, må du gi det bryst. Derfor får du besøk av personer som vil treffe deg. Når dere får gjester, må dere ikke gi dem en kjølig mottakelse. Også deres læremester har levd på den måten hele sitt liv. Selv om noen kommer hit klokka tolv om natten, blir jeg sittende sammen med vedkommende så lenge han selv ikke vil hjem. Jeg ber aldri noen om å gå. De som kommer på besøk, har behov for noe. Derfor ønsker de ikke å gå. Da må jeg gi dem Guds ord. Det er slik jeg kommer til å leve hele mitt liv. Jeg tar meg aldri av dem på en rask og effektiv forretningsmessig måte. Den åndelige verden er alltid våken. (fortsettes neste side)