Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.10. Når vi går inn i den åndelige verden
2.10.1. Når vi nærmer oss døden
Side 2
Si at man angrer på sin fortid ved siste post man er innom her på jorden, øyeblikket man står overfor sin død. Da vil man i sitt sinn se alt som faktisk har skjedd i løpet av ens liv, passere revy som bilder. Man trenger ikke engang noen til å forklare for en hva slags menneske man er. Man vil forstå det selv. Omstendighetene man til da var knyttet til på grunn av livet man arvet fra sine forfedre, situasjonen man etterlot seg, og alt fra ens egen fortid vil dukke opp i form av bilder i ens eget sinn i livets siste øyeblikk.
Si at det er et menneske som kunne si: «Jeg har levd et sant liv! Jeg har etterlatt meg noe mer verdifullt enn mitt liv!» I så fall ville man være et menneske som kunne se tilbake på et verdifullt liv, selv om man bare kom og gikk her på jorden. Det finnes imidlertid også mennesker som sier til seg selv: «På min livsreise fra vugge til grav var jeg hele tiden som en forbipasserende.» Når slike mennesker ser tilbake på alt i sitt liv som hører fortiden til, rister de på hodet. Når de har en fortid de ikke ønsker å huske, blir de miserable mennesker. (fortsettes neste side)