Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.10. Når vi går inn i den åndelige verden
2.10.1. Når vi nærmer oss døden
Side 4
På ens livsreise er det bedre å ofre sitt eget liv fullstendig for å redde sin bror, hvis du har en, sine slektninger, hvis du har slektninger, eller andre mennesker, enn å risikere sitt liv for sin egen del. Når du har reddet dem, hvis det fantes anledninger til å redde dem, blir slike anledninger noe som kan dukke opp som bilder i ditt sinn når ditt siste avgjørende øyeblikk kommer. Uansett hvor mange lykkelige stunder du har hatt med deg selv som midtpunkt, og uansett hvor mange store øyeblikk du opplevde der du ble ønsket velkommen og hadde æren av å bli rost av en stor folkemengde, er alt det noe som ikke har noe å si for ens siste avgjørende øyeblikk.
Når vi stiller oss spørsmålet om vi har vært gode, er blitt sannferdige og kan stå med hevet hode foran Gud, må vi forstå at å være sann og å være god ikke er noe som begynner fra en selv og ender i en selv. Det gode kan bare manifestere seg når noe begynner fra en selv og produserer resultater hos andre, eller når noe begynner i andre og er i stand til å føre til resultater i en selv. Det er det samme som kommer til uttrykk i Prinsippene våre, der det står at alle vesener både i himmelen og på jorden må gjennom gi-og-ta-forhold.
(fortsettes neste side)