Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 2. Å forstå døden
2.12. Lever dere for andre, kommer dere nærmere Gud
Side 2
Hva kommer til å skje fra nå av? Folk kommer til å donere sin formue til vår himmelske Fars arbeid. Dere må leve for andre. Det gjelder å leve for helheten, for et høyere formål. Det gjelder å leve for verden, for Gud og for å frigjøre menneskeheten. Dere må selv få folk til å gå over til den nye arvelinjen. Arvelinjen ble forkludret. Derfor har Gud til nå vært en maktesløs Gud. Ettersom vi nå har gått inn i en historisk overgangsfase, må dere så det godes frø og forstå at det kommer en fri himmel og jord. Dere må forstå tydelig hvordan dere skal gå frem. Fra nå av må dere bli en gruppe der man har et evig liv som kan bli knyttet til slekten til Messias, himmelrikets innbyggere og det evige himlenes rike. (203-185, 24.6.1990)
Hva er det man kommer til å konkurrere om i fremtiden? Det er å leve for andre. Hvorfor det? I himmelriket kommer de som lever for andre, til et høyt «sted». Når du derfor begynner å stille deg til tjeneste for slike mennesker, kan du «stå på deres skuldre» og ta et sprang oppover. Dere kan begynne på den måten akkurat som satellittene som blir skutt opp fra utskytningsrampene på Cape Kennedy med kurs mot himmelen. Å stille seg til tjeneste for dem som lever for andre, kan sammenlignes med situasjonen da Gud skapte noen han kunne ha et forhold til. Dermed kommer du til å befinne deg i en posisjon der du kan respondere på kjærligheten til dem som lever for andre. Det er derfor man følger noen og lever for andre.
Å tjene deres læremester er for å gjøre god bruk av ham. Dere blir et menneske som responderer på deres læremesters kjærlighet, for å «ta av» og erobre Gud. Oppskytningen av satellitter viser hvordan troende i dag kan ta av og nå de høyere sfærer og legge bak seg enorme avstander.
Uansett er vi mennesker ment å vende tilbake til vårt «hjemland», som er slik verden opprinnelig skulle ha vært. Man har vel sitt hjemsted i denne verden, men når man vender tilbake til «hjemlandet» som er slik verden opprinnelig skulle ha vært, ens evige «hjemland», blir man miserabel om man ikke har noe som er velkomment der. Dere burde vite hvor nedslående det er å ikke kunne bli med i en gruppe. (213-193, 20.1.1991)