Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Døden og den åndelige verden
Seksjon 3. Hvis dere ønsker å gå til de høyere deler av den åndelige verden
3.2. Standarden for å avgjøre retten til å eie i den åndelige verden
Side 1
Før opplevde vi mang en dag da vi ikke hadde noe å spise – ikke engang bygg – og hutret i et kaldt rom. I de dager var vi faktisk nærmere til Gud. Da var vi bekymret for vårt land og for verden. Etter hvert som alt ekspanderte, og grunnlaget ble større, begynte vi å bry oss mer om hva vi skulle gjøre for at folk flest ville like oss.
Å ha mye kunnskap, makt eller penger er alt noe som blir borte. Når man dør, etterlater man seg alt her på jorden. Det man må ta med seg, er sin innsats for å ekspandere Guds kjærlighet til verden. Å elske menneskeheten og å elske Gud er noe som varer i det lange løp og er standarden for å bestemme ens rett til å eie noe i det hinsidige. (127-38, 1.5.1983)
På gjenoppreisningsveien gis det ikke rabatt. Når vi kom til verden, kom vi alene, men når vi forlater denne verden, kan vi ikke dra alene til himmelen. Vi må ta mange med oss dit. (14-105, 20.6.1964)
Når dere kommer til den åndelige verden, blir deres rett til å eie avgjort basert på hvor mange mennesker dere har vitnet til. Du kommer ikke dit med et merke som indikerer at du har vært en leder. (125-16, 1.3.1983)