DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIEN DEN IDEOLOGISKE, KULTURELLE OG POLITISKE KAMP OM FAMILIENSelv om naturalistene og humanistene i utgangspunktet motsier hverandre med sine påstander, blander man ofte sammen det de sier. Det er den darwinske utviklingslæren som har ført naturalistene og humanistene sammen. Den mest utbredte teori blant intellektuelle ateister er en overforenklet syntese av disse to tankestrømmene, en syntese man kan kalle «evolusjonistisk humanisme». Den blir uttrykt i to trinn: 1. Mennesket er et produkt av en naturlig evolusjon (biologisk), som det har gjennomgått uten å ha bevisst kontroll over den, 2. men, ettersom denne naturlige evolusjonen har gitt mennesket dets bevissthet – og i nyere tid vitenskapen – kan mennesket bli herre over sin egen evolusjon. Kort sagt – kulturen har tatt over stafettpinnen fra naturen. En utvikling vi styrer, viderefører den naturlige evolusjonen.
Utviklingslæren gjør det mulig å forsone naturalismen og humanismen ved å postulere at mennesket har gått over fra en naturlig tilstand til en kulturell tilstand
Et av de første eksemplene på denne cocktailen var eugeni, en disiplin oppfunnet av Francis Galton (1822-1911), Darwins fetter og disippel. Målet med eugeni var å «forbedre den menneskelige arvelinje» ved – alt etter behov – å bistå den naturlige utvelgelse med en kunstig utvelgelse. Vi kjenner til den triste bruk som nazistene gjorde av denne ideen. Med den nyere utvikling innen genteknologi ser vi at eugeni igjen dukker opp. Mange intellektuelle hevder med stor overbevisning slik Pierre Chambon ved College de France gjør: «Med genteknologi har mennesket fått evnen til å gi naturens og sin egen evolusjon en viss retning.» [11] Legg nøye merke til at dette ikke bare dreier seg om å utvikle vår levemåte, men å gjøre noe skummelt med menneskets biologiske identitet.
Det er allerede blitt skapt en veritabel virkelighetsfjern drømmetilstand ved hjelp av prevensjon. Prevensjonsmidler er ment å frigjøre kvinnen fra monogamiet, som ifølge feministisk teori bare er et middel oppfunnet av mannen for å ha kontroll over sitt avkom. Dr Pierre Simon, en av grunnleggerne av den franske familieplanleggingsbevegelsen, forkynner «en mulig definisjon av en ny seksualitet, på en måte skapelsen av en ny menneskenatur og et nytt livsbegrep. På den måten kommer vi til å oppdage at vår natur, livet, bare er menneskeskapt.» [12]
Marxismen er en annen form for evolusjonistisk humanisme. Karl Marx (1818-1883) og Friedrich Engels (1820-1895) utarbeidet sin lære påvirket av både Darwin (som Marx inviterte til å skrive forordet til Kapitalen) og Feuerbach (som han dog anklaget for ikke helt å ha kvittet seg med ideen om Gud). Marx og Engels så i den monogame familie den første klassekampen: «I familien er mannen borgerskapet, mens kvinnen representerer proletariatet.» Etter den bolsjevikske revolusjon, gikk Lenins kommunistiske regjering inn for å ødelegge familien – som ble sett på som borgerlig – ved å redusere ekteskapet til en enkel administrativ formalitet. Lenin gjorde imidlertid helomvending i 1932 da det ble klart at oppløsningen av familiebåndene førte landet ut i sosialt kaos. Det ble da offisielt slutt på alt pratet om seksuell frigjøring innen sovjetkommunismen.
I Vesten tok en ny sofistikert naturalistisk-humanistisk cocktail (udrikkelig), som er døpt freudo-marxismen, over stafettpinnen. Ifølge Herbert Marcuse (1898-1979), en døgnflue av en profet i et «estetisk-erotisk» samfunn på sekstitallet, er et samfunn uten undertrykkelse ikke mulig før «institusjonene der relasjonene mellom mennesker er blitt organisert, har gått i oppløsning, spesielt den monogame patriarkalske familien.» [13] «Å nyte hemningsløst» var mottoet for sekstiåtternes utopi, som vi fremdeles høster virkningene av.
Se også Naturalismens løgn: «All sex er naturlig»
Top