«Samfunnet er gjennomseksualisert. Jeg får sex slengt i ansiktet uansett hvor jeg snur meg. Det er sex i reklamen. Det er sex i avisen. Det er sex på TV, i alle kanaler [...] Vi drukner i sex». — Vetle Lid Larssen, forfatter av «Anti-sex», en bok om det sex-fikserte samfunnet, Aftenposten 15. november 1998, side 20.
Sexflommen i jentebladene, ukeblader, film, TV, moter etc. har nå nådd slike proporsjoner, med slik hjernevasking av våre barn, at den kan sammenlignes med psykisk voldtekt. Barna, spesielt småpikene, blir frastjålet sin barndom, hvilket er en forbrytelse. De blir pådyttet begreper, holdninger og problemer som selv voksne har vanskeligheter med å håndtere i dagens sex-fikserte samfunn. Her råder kroppen og ikke intellektet! [....] Når den seksuelle «debut» begynner tidligere og tidligere med stadig flere partnere gjennom årene, hvordan skal de senere i livet kunne leve i et stabilt parforhold og tilby sine barn et stabilt hjem å vokse opp i? — Fra «Sexpress, en åndelig voldtekt», et leserinnlegg ved Eva Rafn, mormor til en 10-åring, Aftenposten, 25. august 2002, side 9.
Løssalgsaviser og nettaviser skriker etter oppmerksomhet med halvpornografiske bilder og «sex» i titlene.
Presseforbundets Per Edgar Kokkvold mener redaktørene må våkne og stoppe bruken av kvinner som blikkfang.
Kampanjen «Stopp pornokulturen» har spredt seg på sosiale medier. Nå får kampanjen støtte fra medieforsker Gunn Enli og generalsekretær Per Edgar kokkvold i Norsk Presseforbund som begge mener mediene må ta mer ansvar for hva de publiserer. [...]
— Hvis redaktørene lar seg styre for mye av den logikken der seksualiserte uttrykk gir mer klikk på saker, så får vi en ensretting og en forflating av nyhetsformidlingen. Ensrettingen vil gå på bekostning av mer varierte uttrykk som appellerer til andre befolkningsgrupper og som stimulerer til for eksempel intellektuell fordypning, sier hun [Enli].
— Fra «—Kvinner brukes som staffasje», en reportasje ved Bente Rognan Gravklev i Dagsavisen onsdag 3. april 2013, side 1 og 24-25.
Barneombudet mener det er viktig å skjerme barn og unge for støtende detaljer og de voksnes sex-aktiviteter. «Barn og ungdom liker ikke å få tilgang på grov sex. Informasjonstilgangen virker støtende og påfører barn traumer. Men dette handler ikke bare om å regulere. Vi bør ta et verdistandpunkt. De voksnes rett til frihet kan også resultere i barns ufrihet,» sier barneombud Trond Waage. Han opplyser at de får mange henvendelser fra jenter som føler seg invadert av sex fra alle kanter, både i mote, i blader og på Internett. Både foreldre og lærere har tatt kontakt for å få råd til hvordan de skal takle situasjonen. «Klimaet på skolen, i klassene, er blitt røffere og mer sexfiksert. [....] Språkbruken er blitt grovere. Vi har reagert på dette og ønsker en debatt om hvordan mediene slipper sexindustrien til, og hvordan man leker med seksualiteten [....]», sier barneombud Trond Waage. — Fra «Barna må skjermes», et intervju i Aftenposten, aftenutgaven, onsdag 16. juli 2003, side 7.
1. Vi trenger et alternativ til den seksuelle revolusjonen
Siden 1960-årene har idéene fra den seksuelle revolusjonen vunnet innpass overalt og litt etter litt omformet våre skoler og kulturelle og sosiale omgivelser. Denne såkalte seksuelle frigjøringen har imidlertid ikke brakt mer kjærlighet til våre samfunn, selv om alle seksuelle tabuer er blitt borte. Helt fra barndommen får vi innsikt i alt mulig vi aldri ba om å få vite om sex. Samtidig opplever vi i stadig større grad mellommenneskelige forhold helt fri for oppriktighet og uselviskhet. Mange såkalte frigjorte par viser typiske symptomer på mangelfulle kommunikasjonsevner.
Vi må forstå at sex har fått en enorm makt i reklameverdenen i dag. Dette er noe media utnytter maksimalt. Vi mennesker blir sterkt påvirket av kjønnsdriften. Derfor er «sex uten tabuer» favoritt-filosofien til alle som har noe å selge. Den seksuelle frigjøringsideologien er for øvrig en nøyaktig kopi av en utemmet økonomisk liberalisme, som hevder alle må stå fritt til å investere sine penger hvor de måtte ønske det. Ifølge seksuell frigjøringsideologi bør alle være fri til å la sin seksualdrift komme til uttrykk hvor de måtte ønske det. Det er ikke forbausende at sex og penger går godt sammen.
— Den nye skammen er å realisere seg selv for lite, å ikke ta nok for seg av kroppen, lysten, opplevelsene og tingene [...] «Sex er blitt shopping på sitt mest intensive, og forbruk en lystbetont måte å skape identitet på», skriver [Knut] Kolnar i boka [Pornutopia]. Han mener at det store knapphetsgodet i dette samfunnet ikke er materielle goder, men identitet. Vår seksuelle identitet, sterkt preget av pornoens estetikk, er en selvskreven del av dette.
— Samfunnet vårt er bygget på at vi aldri er gode nok, på at vi alltid forsøker å strekke oss litt lenger mot de pirringene samfunnet serverer. Jeg kaller det konsumsamfunnets pirringsregime. [...]
— Det er jo spørsmålet som kan gjøre oss både mørkredde og skremte: om dette er frigjøring, eller om vi bare blir lurt. Jeg har liten tro på at det finnes noe slikt som et «fritt» begjær, det blir alltid formet. Pirringsregimet med de ulike seksualitets- og begjærsformer fra seriemonogami til «one night stands» som fersk folkesport, er en del av konsumsamfunnets forming av drift, kjønn og mentaliteter.
— Fra «Konsumet når klimaks», en artikkel av Sandra Lillebø om «Pornutopia», en bok skrevet av Knut Kolnar, filosof, Klassekampen lørdag 24. september 2011, side 40-41.
11 prosent av fulle 15-åringer er blitt utnyttet seksuelt, forteller Aftenposten 8. mai, med forskningsstiftelsen Sirus som referanse. Vi lever i en overseksualisert kultur. Seksuelle handlinger er ikke knyttet til kjærlighet, men til flytende begjær. Selvbetjent sex fremheves som bedre enn naturlig samleie mellom en mann og en kvinne som elsker hverandre. Seksualitet er som mat, den som er sulten forsyner seg med det som er tilgjengelig. Den som leker mat, kan risikere å bli spist. — Fra «En overseksualisert kultur», et debattinnlegg av Nina Karin Monsen, statsstipendiat, Bergen, Aftenposten torsdag 15. mai 2014, del 2 side 10.
Det er heller ikke forbausende at en seksuell nytelsesfilosofi har produsert sine former for utnyttelse, nød og kriminalitet. Aldri før har mafiaens prostitusjonstrafikk, sex-turisme, voldtekter og seksuelle overgrep mot barn forårsaket så stor ødeleggelse. Under fanene som tilhører kampen mot diskriminering og den rådende moralske orden har en altfor stor moralsk toleranse skapt virkelig kaotiske tilstander uten moralske normer.
Barn som tar undergrunnsbanen til skolen i New York, får se reklameplakater med budskapet «Hot, young and safe», og som viser lesbiske og homoseksuelle som holder kondomer og andre sex-artikler. — Fra en artikkel om ungdom og sex i USA i den engelske avisen Daily Mail, 25. januar 1994, side 8.
«Helsetilsynets materiell de siste årene oser av ren og skjær nytelsesmoral, der begreper som rett og galt nesten er totalt fraværende. Moralen er kort og godt at alt er tillatt, bare du har lyst og ikke tvinger noen. Det blir fremstilt som normalt og positivt at 14-15-åringer har samleie og andre former for sex, gjerne noen dager etter at de er blitt kjærester. Det eneste budet som gjelder er dette: bruk kondom!» — Øivind Benestad, sekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Aftenposten, morgenutgaven, 9. november 1998, side 16.
Den viktigste moralske rettesnor som mange unge manøvrerer etter, later til å ligge til grunn også for denne boka: Man spør ikke etter hva som er riktig eller galt, men etter hva som er «normalt». Det er ikke så rart at unge mennesker søker denne normen. De står i en livsfase der det å ikke skille seg ut, er livsviktig. «Alle de andre» er nærmeste myndighet. [...] Men at denne usikkerheten og angsten for ikke å være «normal» også gis vekt som gyldig norm i livet, i ei bok skrevet av veiledere, er ikke akseptabelt. — Skrevet om Dagfinn Sørensen og Bente Træen: «Forelskelse, sex og kjærlighet» (Gyldendal Fakta, 1997). Fra en bokanmeldelse ved Marianne Lystrup, Vårt Land, 11. november 1997, side 19.
«I redsel for å fremstå som de sexfikserte moralister sekstiåtterne har påstått at kristne er, har kristne de siste tyve årene i stor grad vært tause om sex og samliv». – Fra en artikkel om ungdom og sex i Vårt Land, 23. oktober 1996, side 4.
I dagens samfunn er sex blitt noe man skal snakke åpent om. Det blit ansett som tabu å snakke om sex, og derfor må vi bli mer åpne. Snakke mer. For sex er jo helt normalt? Motemagasiner skriver opp og ned og i mente om hvor mye vi burde snakke om sex. Hvor mye vi burde akseptere, og hvor mye vi må fortelle.
Men hvorfor skal den ene tingen vi mennesker har som er privat, deles med resten av verden? Sex skal være en fin og kjærlig ting mellom to mennesker, ikke noe man skal slenge opp og ned om i mediene. Jeg er sikker på at veldig mange mennesker bare blir redde av dette. Det skaper et forventningspress. [...] Sex er ikke tabu, det er privat. — Fra «Sex er ikke tabu, det er privat», et debattinnlegg av Jente (18), på Si;D-siden i Aftenposten onsdag 19. august 2015, del 2 side 15.
Nå, noen få tiår etter denne falske seksuelle revolusjonen begynte, er det på tide vi finner alternativer. Det er opp til de unge i dag å frigjøre seg fra den katastrofale seksuelle nytelsesfilosofien og materialismen til den foregående generasjon. Vi er nødt til å innse at en ekte seksuell frigjøring er umulig uten seksuelt ansvar, som er selve grunnlaget for et moralsk liv.
Kristen tro har «fremdeles en overraskende stor betydning for seksuell utfoldelse blant unge», sier sosiologiprofessor Willy Pedersen.
— Graden av kristent engasjement og tilslutning til kristen tro er blant de sterkeste faktorene som er med på å forme unges handlingsmønster på det seksuelle området. Holdningen til kristen tro har svært stor betydning for når unge har sin samleiedebut og hvor mange partnere de har gjennom ungdomsårene, sier professor [Willy Pedersen] ved Universitetet i Oslo.
— Og det er ikke bare den lille kjernen på åtte-ti prosent av ungdommene, de som er mest aktive i kristent arbeid, som er motstrøms. Også de som har mindre aktivitetsnivå i kristen sammenheng, utmerker seg når det gjelder seksualliv og samliv.
Pedersen har ledet arbeidet med en bred undersøkelse der man har fulgt 2.600 ungdommer fra de var i tenårene midt på 1990-tallet og fram til i dag når de er i begynnelsen av 30-årene. — Fra «Kristen ungdom fortsatt sex-motstrøms», en reportasje ved Jan Arild Holbek, Vårt Land tirsdag 25. januar 2011, side 12-13.
I dag har AIDS fått mange til å bli ansvarlige som aldri før. Uheldigvis, for å forhindre en fortsatt diskusjon om en seksuell nytelsesfilosofi som nesten er blitt statsreligion, er det minoriteter som er kommet lengst i å påtvinge resten av oss sine synspunkter om AIDS. Det er derfor vi sjelden hører følgende enkle sannhet:
Den beste beskyttelse mot AIDS er en livsstil basert på å avstå fra sex før ekteskapet for så å være trofast mot sin partner etter at man blir gift!
Men noen har i hvert fall skjønt det:
«Avholdenhet før ekteskapet er det amerikanske råd nummer en, og en tredjedel av det amerikanske bidraget til AIDS-bekjempelse i Afrika går til grupper som går inn for nettopp et slikt budskap.» — Fra en artikkel av Emily Wax/The Washington Post om AIDS i Uganda, Aftenposten, morgenutgaven, torsdag 10. juli 2003, side 8.
Vi skal nå på en objektiv måte ta for oss de falske mytene som den seksuelle frigjøringsideologien er basert på. Først la oss se på den yngste av disse mytene, løgnen om sex uten risiko (safe sex).
Unge lar seg forføre av frigjøringsmyter
