René Descartes (1596–1659) forsto aldri sammenhengen mellom sinn og kropp. De to representerte to vesensforskjellige verdener som så ut til å ikke ha noen tilknytning til hverandre. En slik tenkning har i århundrene etter Descartes vært toneangivende i Vesten. Dette har ført til at det oppsto en uoverskridelig kløft mellom medisinere og dem som trodde at meditasjon, bønn og helbredelse kunne gjøre en frisk. Medisinerne kalte healere og helbredere for kvakksalvere og sjarlataner, som spekulerte i folks godtroenhet og uvitenhet. Medisinske og vitenskapelige fremskritt skulle løse alle helseproblemer. Dette var det rådende syn.
Basert på systematisk forskning begynte det imidlertid på slutten av 1980-tallet å vokse frem en klar forståelse av at sinnet kunne helbrede kroppen. Vitenskapsmenn og leger innen psyko-nevro-immunologi oppdaget gjennom forskning som tidligere ikke hadde vært mulig, at ens sinnsstemninger påvirket immunforsvarets evne til å bekjempe sykdommer.
Forskere ved Ohio State University foretok for eksempel en studie av 90 nygifte par med meget god psykisk og fysisk helse. Parene oppholdt seg under kontrollerte omstendigheter i 24 timer. Etter at parene hadde kranglet, tok forskerne blodprøver, som viste at immunforsvaret var sterkt redusert sammenlignet med prøver tatt før kranglingen fant sted. Det ble i tillegg oppdaget at immunsystemet hos de kvinnelige deltakerne var mer svekket enn hos mennene.
De siste årene har vitenskapsfolk gjort flere oppdagelser som viser hvordan mennesker kan stimulere hverandres helse. Billedundersøkelser som MR og PET har vist hvordan hjernens funksjon endres under behandlingsritualer. Og når hjernens funksjon endres, kan svært mye skje. Oppfattelsen av ubehag kan bli en helt annen. Morfinlignende stoffer utskilles.
Dessuten viser forskning stadig tydeligere hvordan hjernen styrer kroppens immunforsvar og aktiviteten i kjertler som lager hormoner. Immunforsvaret kan ikke bare bekjempe mikrober, det kan også skape sykdommer når det er i ubalanse. Når dette kan påvirkes i menneskelige relasjoner, er det ikke vanskelig å se for seg at forventning, omsorg og håp kan påvirke sykdom.
Alternativterapeuter benytter seg i stor grad av potensialet som ligger i ritualer og relasjoner.
— Fra «Plutselig bedre», en artikkel av Henrik Vogt, A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 20. mai 2011, side 44-48.
— Depresjoner er mer dødelig enn det vi har trodd, sier forsker Arnstein Mykletun. En ny norsk-britisk studie viser at det er nesten like farlig å være deprimert som å røyke. [...] Depressive personer har 52 prosent større sjanse for å dø i løpet av fem år enn en frisk person. Arbeidet som er utført av en norsk-britisk forskergruppe, er presentert i artikkelen Levels of anxiety and depression as predictors of mortality: the HUNT study som er publisert i The British Journal of Psychiatry. Arnstein Mykletun ved Universitetet i Bergen er førsteforfatter og Ottar Bjerkeset ved NTNU er første medforfatter. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) med 61.349 deltakere ligger til grunn for resultatene. [...]
Tidligere har fagfolk trodd at årsaken til økt dødelighet for deprimerte skyldtes at mennesker røyker og drikker mer og beveger seg mindre når de er deprimerte.
— Nå har vi tatt høyde for dette, og funnet ut at det likevel er en økt dødelighet for depresjon, sier Mykletun til Vårt Land.
[Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Sunniva] Ørstavik forteller at Rådet for psykisk helse lenge har vært opptatt av sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse. Hun påpeker at kropp og sjel er ett.
— Får du ikke kjærlighet, mangler du livsgnist, nærhet eller er ensom, går det ut over den fysiske helsa di, sier Ørstavik. — Fra «Depping fører til dobbel dødsfare», en reportasje i Vårt Land, mandag 24. august 2009, side 1, 4 og 5.
Finske forskere mener det kan være en direkte sammenheng mellom en kynisk livsholdning og mentalt forfall. Forskerne definerer kynisme som troen på at andre er motivert av egoisme, melder forskning.no. Gjennom åtte år undersøkte forskerne 1.449 mennesker, som i gjennomsnitt var 71 år, for å avgjøre om de var demente. De ga også deltakerne et spørreskjema for å avgjøre hvor kyniske de var. Et av spørsmålene var om de trodde at folk flest ville lyve. De fant at deltakerne med høy grad av kynisk mistro var tre ganger mer utsatt for å utvikle demens enn deltakerne med liten grad av kynisme.
— Fra «Kynisme forbundet med demens», en artikkel i Dagsavisen tirsdag 3. juni 2014, side 14.
Det siste tiåret har frembrakt solid vitenskapelig dokumentasjon av at all livserfaring, fra den svært gode til den ekstremt vonde, gjenspeiles så vel i hjernen og nervesystemet som i hormon- og immunsystemet og i cellene hvor arvestoffet DNA blir regulert og aktivert. Dette skjer via mentale prosesser. Vår sjel kan følgelig ikke lenger reduseres til biologi, den påvirker også vår biologiske utvikling. [...] Nyeste kunnskap fra fagfeltet psyko-nevro-endokrino-immunologi gir grunn til å anta at det ikke er et spørsmål om healing kan skje, men snarere under hvilke forutsetninger og hvor dyptvirkende. [...] Det som er nytt i dagens situasjon, er at kunnskapen om hvordan erfaring påvirker kroppen har eksplodert. Publikasjonene strømmer på fra prestisjetunge fagmiljøer forankret i avansert naturvitenskapelig metodologi. — Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.
Dermed blir det vitenskapelig bekreftet hva religiøse skrifter har forkynt i over 2000 år:
«Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben» (Salomos ordspråk 17,22).
Etterlatte i dyp sorg har høyere risiko for å bli rammet av hjerteinfarkt like etter at de har mistet en nær og kjær. Personer som fra tidligere har forhøyet risiko for infarkt, vil være ekstra utsatt. Det antyder nye resultater publisert i tidsskriftet Circulation. Nær 2000 overlevende etter hjerteinfarkt har deltatt i studien. Risikoen er 21 ganger høyere enn normalt samme dag som en viktig person i et menneskes liv faller bort, skriver forskning.no
— Fra «Sørgende hjerter er infarktutsatt», en artikkel i Klassekampen, side 7, mandag 16. januar 2012.
Platon sa for øvrig: «Den største feilen legene gjør, er at de prøver å helbrede kroppen uten å forsøke å helbrede sinnet. Men sjel og kropp er ett og bør ikke behandles hver for seg.»
Denne helgen er nordiske psykiatere og psykologer samlet i Oslo til kongress [...]
Aftenposten spør Siri Gullestad, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, en av kongressens fordragsholdere.
— Hvordan manifesterer psykisk smerte seg i kroppen?
— Det mest vanlige er nok dagligdagse plager som hodepine, magebesvær og spenninger i nakke og rygg. Freud påviste tidlig hvordan indre psykisk konflikt kunne ligge til grunn for hysteriske symptomer som lammelse eller blindhet. Freud påviste altså at sjelelig smerte ble til fysisk smerte. Dette innebar en revolusjon i datidens psykiatriske tenkning. [...]
— Norsk psykoanalyse har en rik tradisjon for å forstå hvordan indre konflikt kan komme til uttrykk ikke bare i avgrensede symptomer, men også i generalle psykologiske holdninger og karaktertrekk, som igjen nedfeller seg i muskulære mønstre. En hemmet person puster ikke fritt og spontant; an arrogant holdning kommer til uttrykk i en oppblåst brystkasse. [...]
— Mitt hovedbudskap er at sinnsbevegelse, affekt, blant annet uttrykkes via intonasjon, mimikk og gester og representerer et eget kroppsspråk. Dette er kanskje kjernen i menneskelig kommunikasjon.
— Fra «Indre smerte — kroppslig lidelse», en artikkel av Heidi Borud i Aftenposten søndag 10. august 2014, del 2, side 16.
I dag har moderne vitenskap til og med oppdaget at økt sjelelig aktivitet forandrer den fysiske hjerne.
Man vet at munker som har meditert mer enn 10 000 timer, har hjerner som ser annerledes ut. Nå viser en studie utført ved Harvard Medical School at det er nok å meditere i to måneder for at hjernen skal begynne å endre struktur. Det skjer i hippocampus, som vokser i størrelse og gjennomgår en fortetning. Hippocampus er sentral for minner, emosjoner og sanseopplevelser.
Undersøkelsen, som er publisert i Psychiatry Research, viser hvordan antall nerveceller øker og antall synapser stiger. Synapsene er forbindelser mellom hjerneceller, og en økning i antall skulle vitne om forbedret tankeevne. Det som forundrer, er at denne økningen i kompleksitet skjer så raskt. — Fra «Meditasjon endrer hjernen», en artikkel i A-magasinet (vedlegg til Aftenposten) 18. februar 2011, side 28
I Tyskland er det gjennomført en rekke studier hvor man søker å måle effekten av meditasjon. Thomas Schröder, en tysk familiefar midt i 40-årene, er en av deltagerne. Han hadde tidligere opplevd tre depressive sykdomsfaser som alle var så vanskelige at han ikke kunne gå ut av huset på flere uker.
Han deltok i en meditasjonsstudie med 22 depressive kvinner og menn i Tübingen sørvest i Tyskland. [...]
Hva som har skjedd med deltagerne i studien, kunne Schröder selv lese i fagtidsskriftet Psychiatry Research: Meditasjonen har forandret biologien i hjernen hans.
De toneangivende psykologene Vladimir Bostanov og Philipp Keune oppdaget denne effekten da de undersøkte hjernen til deltagerne i undersøkelsen før og etter meditasjonskurset. De lot dem høre bestemte toner og målte hjernecellenes elektriske aktivitet.
Resultat:
Deltagernes hjerner reagerte etter åtte ukers meditasjon tydelig sterkere på de akustiske inntrykkene. De hadde lært seg å slutte med den stadige grublingen. Ressursene som dermed ble frigjort, ble i stedet brukt på tonene.
EEG-målekurvene, det vil si den grafiske utskriften av hjernens elektriske aktivitet, stemmer perfekt overens med erfaringene som Schröder og de andre deltagerne i undersøkelsen gjorde.
— Meditasjonen hjelper pasientene med å styre sin oppmerksomhet, sier Keune. Dermed fortaper de seg sjeldnere i negative tanker. — Fra «Mediterer vekk tungsinnet», en reportasje av Lene Skogstrøm i Aftenposten mandag 10. mars 2014, hovedseksjonen side 8-9.
Kan vi kurere oss selv med ren tenkning? For enkelte typer kroniske smerter og lidelser kan svaret være ja. [...] Som de fleste rasjonelle mennesker, har jeg vært skeptisk til historier om hvordan folk er blitt kurert ved ren tankekraft, for eksempel ved hjelp av såkalt «visualisering». [...] Men nå viser det seg altså — kanskje, må jeg tilføye — at slike historier faktisk kan ha noe for seg. Og at det finnes vitenskapelige forklaringer på dem. I hvert fall på noen av dem.
Nøkkelen ligger i et begrep som har kommet opp i ulike sammenhenger i det siste: nevroplastisitet. [...] nevroplastisitet handler generelt om at nerve- og hjerneceller kan inngå nye forbindelser og til og med i noen tilfeller vokse og «formere» seg også hos voksne, i motsetning til hva man tidligere trodde. Vi har visst at det å lage nye minner, det å lære, innebærer at nye forbindelser skapes, og vi har hørt om hippocampusen til taxisjåførene i London som vokser på grunn av alle gatene de må lære seg. Men vi trodde dette var mer begrensede eksempler.
Nå vet vi at også det å tenke skaper endringer i hjernen. Man kan til og med trene opp ferdigheter (som pianospilling!) ved bare å tenke at man spiller. Dette er slikt man kan se ved hjelp av hjerne-scanningsteknikker, for selv tanker setter fysiske spor. Og det er her visualisering kommer inn, fordi dette også er en form for tenkning, som aktiverer og dermed endrer hjerneceller og deres koplinger.
Den amerikanske smertespesialisten Michael Moskowitz var selv utsatt for hendelser som ga ham sterke smerter, og han begynte å gjøre forsøk på seg selv. I 2007 var han blitt oppmerksom på nevroplastisitet og ville prøve om innsikter herfra kunne hjelpe ham med smertene. [...]
Moskowitz leste seg opp på forskningen på nevroplastisitet og fant at mange av områdene i hjernen som er aktive i smerteopplevelser, deler plass med funksjoner som tenkning, emosjoner og forestillinger — når de ikke produserer smerte. Han hadde også funnet at smertefølelsen delte noen hjernesentre med synssansen. Han ville derfor prøve om han, ved hjelp av visualisering, kunne aktivere disse sentrene på en måte som fikk smerten til å vike plass. [...]
Det tok tid, men etter noen måneder var fremgangen klar, og etter et år var han nesten smertefri. [...]
Det beste med dette er kanskje at behandlingen varer. Han har nå pasienter som har vært (i hovedsak) smertefrie i fem år, selv om de fremdeles har de skadene som forårsaket smertene i første omgang. — Fra «Tankens kraft», en artikkel av Bjørn Vassnes i Klassekampen torsdag 22. januar 2015, side 12-13.
Ifølge dr. Moons lære er hjernen (det fysiske sinn) den sentrale del av det fysiske jeg og kontrollerer de fysiologiske funksjonene for eksistens, formering og handling. Det fysiske sinn kontrollerer de instinktive funksjoner som vår appetitt og det seksuelle behov. Det vi kaller sjelen representerer det åndelige sinn, den sentrale del av ens åndelige energilegeme. Det åndelige sinn kontrollerer menneskets evige liv, kjærlighet og idealer. Det er vårt åndelige sinn som får oss til å leve et verdifullt liv og søke sannhet, skjønnhet og kjærlighet.
Dokumentasjon knyttet til fenomenet kalt placebo tilsier at helsepersonell ikke bør miste fatningen av å høre om menneskers opplevelse av healing og helbredelse. Slike «mirakler» trenger hverken å være overnaturlige eller tilfeldige. Forskningen kommer trolig snart til å kunne vise hvordan healing «ser ut» fra et naturvitenskapelig perspektiv, uttrykt i en endret immun-, hormon og nerveaktivitet.
Det foreligger allerede dokumentasjon av at psykoterapi kan endre hjernens struktur. «Change the mind, and you change the brain» har nevroforskere konkludert. Og placebo er «psykoterapi naturell», en ressurs som alle behandlere kan forløse. Det handler ikke om ytre mystiske «krefter». Kraften er alt i pasienten som egenhelbredende ressurser. Det handler om hvordan en gjennom symbol og mening i relasjon til en medlevende og medfølende hjelper kan aktivisere disse. — Fra «Helbredende nytenkning», en kronikk skrevet av sju ledende norske medisinere og akademikere, Aftenposten, morgenutgaven, mandag 23. mars 2009, kulturseksjonen side 4.
Det er annen verdenskrig, og allierte styrker stormer strendene i Sør-Italia under tung tysk bombing. Legen Henry Beechers jobb er å bedøve soldater under kampenes mange operasjoner. Nå ligger en såret på bordet, men morfinlageret er tomt. Det er da en sykepleier forsikrer den skadede om at han skal få et sterkt smertestillende middel. Sprøyten hun setter, inneholder imidlertid ikke morfin. Likevel forløper operasjonen til Beechers forbløffelse uten store problemer.
Det sykepleieren utløser, kalles på fagspråket en placeboeffekt. [...] Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA [...] bruker like godt ordet healing. I så fall bor det en healer i oss alle. [...] Beechers opplevelse under krigen er starten på moderne placeboforskning. I 1955 publiserer han artikkelen «The powerful placebo» i Journal of The American Medical Association. Placeboeffekten er ikke innbilning; den kan gi synlige fysiske resultater.
— Fra «Plutselig bedre», en artikkel av Henrik Vogt, A-magasinet, vedlegg til Aftenposten, fredag 20. mai 2011, side 44-48.
— Heldigvis har forholdet mellom vitenskap, religion og helse forandret seg mye med tiden. Sigmund Freud mente at religion er en følelsesmessig gift. Han kalte religion en sykdom — en tvangsnevrose. I boka The Pursuit of Happiness (1993) viste David Myers at religion fremmet sunnhet og lykke.
Legen og hjerneforskeren Andrew Newberg skriver i boken Why God Won’t Go Away (2001): «Det ser ut som religion er minst like god for legemet som den kan være for sjelen, [...] en økende mengde forskning gjør det klart at religion kan knyttes til forbedret psykisk helse.»
Dette kommer som en overraskelse på mange i det moderne psykiatriske miljø som fortsatt følger i Freuds fotspor. Inntil 1994 klassifiserte The American Psychiatric Association «streng religiøs tro» som en mental forstyrrelse. — Fra «Religion godt for helsen», et debattinnlegg ved professor emeritus Ingolf Kanestrøm, Vårt Land, tirsdag 10. februar 2009, side 23.
Troende har større utbytte av psykiatrisk behandling viser ny studie.
Forskerne ved Harvard Medical School i USA fant at det er noe i uttrykket «tro kan flytte fjell». De undersøkte effekten av såkalt kognitiv atferdsterapi i en gruppe på 159 menn og kvinner som ble behandlet for depresjon, bipolar lidelse og angst. Samtidig spurte forskerne deltagerne om i hvor stor grad de trodde på Gud. De som uttalte sterkest tro, var mindre deprimert etter behandlingen enn de som trodde i mindre grad, eller ikke i det hele tatt.
— En årsak kan være at de som trodde på Gud, kan ha større tillit til at behandlingen har effekt, sier psykolog og forsker David Rosmarin til New York Times.
Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Affective Disorders. [...]
Rådet for psykisk helse mener resultatene fra undersøkelsen er interessante.
— De viser til en sammenheng mellom tro, det å gi livet meningsinnhold og muligheten for bedring [...], sier generalsekretær Tove Gundersen.
— Fra «Tro gjør deg friskere», en artikkel av Inga Ragnhild Holst i VG søndag 28. juli 2013, side 27.
Som de fleste rasjonelle mennesker, har jeg vært skeptisk til historier om hvordan folk er blitt kurert ved ren tankekraft, for eksempel ved hjelp av såkalt «visualisering». [...] Men nå viser det seg altså — kanskje, må jeg tilføye — at slike historier faktisk kan ha noe for seg. Og at det finnes vitenskapelige forklaringer på dem. I hvert fall på noen av dem.
Top