Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong1. kapittel – Guds vesen slik det opprinnelig er
Seksjon 5. Guds allvitenhet og allmektighet er innenfor prinsipper
5.2. Bare kjærlighet er den absolutte målestokk
Side 3
Alene kan ikke Gud fungere som Gud. Hvilken glede ville han ha av å være alene? Ville han bry seg om mat? Ville han bry seg med å sove? Ville han bry seg om klær? Han kan skaffe seg hvor mye han selv vil, og har ubegrenset tilgang til alt slikt. Han ville kanskje ønske å gå ombord i et fly og ta seg en flytur, men ville begynne å kjede seg før en time var gått. Uansett hvor allvitende og allmektig Gud måtte være, og samme hvor mye han måtte være stolt av å være så distingvert, ville han ikke få noen tilfredsstillelse i det. Han er akkurat lik oss. Selv Gud har ikke noe valg. Han må finne glede i å se det dyrebare ved det han skapte ved virkelig å investere seg selv. (161-116, 11.1.1987)
Hva var det Gud lengtet etter da han skapte? Jeg spør hva det var Det absolutte vesen lengtet etter som fikk ham til å skape? Han er et allvitende og allmektig vesen som trengte å skaffe seg verken gull eller kunnskap. Det er ikke noe han ikke har. Så jeg spør dere hva slags behov det var som fikk ham til å skape menneskene.
Hva var Guds fundamentale motivasjon for å skape? Det var ikke makt, kunnskap eller eiendeler. Hva var det Gud ikke hadde? Gud hadde ikke grunnlaget for kjærlighet. Selv Gud er ikke i stand til å oppnå kjærlighet alene. Derfor er kjærlighet den første årsak og selve motivasjonen for å skape himmel og jord. (149-149, 21.11.1986)
Hva slags kjærlighet har Gud behov for? Gud har kjærlighet, men kan elske bare når det fins en responderende partner. Alle dere her, har dere kjærlighet? Men passer det når du er alene, å si: «Å, så vidunderlig! Å, min elskede!»? Kjærlighet virker bare når du har en responderende partner. Dette er universets grunnleggende prinsipp. Samme hvor allvitende og allmektig Gud måtte være, er han en ensom og trist Gud så lenge han er uten en responderende partner. (94-262, 1.10.1977)