Cheon Seong GyeongCheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 1. Guds kjærlighet
1.1. Kjærlighet kommer fra Gud
Side 11
Er dere så storsinnet? Det er i et stort sinn det gjelder å stille seg til tjeneste for Gud. Gud er et kjærlig vesen. Ettersom han er absolutt, er det ikke noe annet sted vi kan ha ham. De som elsker hverandre, ønsker å ferdes sammen, være sammen og leve sammen. Hvordan ønsker de å leve sammen? De ønsker å leve sammen ved å gå i dybden og bli ett med hverandre. Dette er kjærlighetens kjerne. (56-147, 14.5.1972)
Er menneskesinnet lite eller stort? Dere vet ikke hvordan sinnet ser ut, men det er uendelig stort. Hvor godlyndt er da sinnet? Selv om du gir millioner av kroner til hvert av menneskene på jorden, ønsker ditt sinn å gi mer. Sinnet er så enestående.
Derfor har mennesket potensialet til å slå ut i full blomst og representere en uendelig stor kjærlighet og et uendelig stort håp. Hvorfor er det slik? Det er fordi mennesket i det uendelige ligner på Guds natur. (27-59, 23.11.1969)
Hvor stort er deres sinn? Det er så stort at det ikke kan måles. Er menneskesinnet lite, er det ekstremt lite, så lite at du ikke engang får en nålespiss inn i det. Gjør man sinnet større, kan man gjøre det større i det uendelige. Gjør man det mindre, kan man gjøre det mindre i det uendelige. Det er slik det i virkeligheten er. Hvorfor er sinnet blitt formet slik. Det er skapt som Guds hjem, der Gud kan komme ned og holde til. (145-312, 1.6.1986)
Kjærligheten strømmer korteste vei. Dette er et enkelt, men dyrebart uttrykk. Hvorfor må kjærligheten ha et perfekt forhold mellom det vertikale og det horisontale? Det er spørsmålet. Hvorfor må kjærligheten være horisontal og parallell? Hvis du vil det skal være et perfekt forhold mellom det vertikale og det horisontale basert på kjærlighet, må kjærligheten strømme i en rett linje. Når du skal besøke noen du har kjær, går du sakte dit, som når du utforsker nabolandsbyen, eller går du strake veien som en pil? Enten det er dag eller natt, enten det er vår, sommer, høst eller vinter, og uansett hvor lang historien er blitt, ønsker kjærligheten å ta strakeste vei. (187-50, 6.1.1989)
Av alle ting i universet er det bare kjærlighet som tar strakeste vei. Når derfor noe kommer ovenfra, kommer det ned den strakeste veien, loddrett ned på det horisontale plan. (187-50, 6.1.1989)