Cheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 3. Foreldrekjærlighet
3.1. Foreldrekjærlighet er kjernen i kjærlighet
Side 1
Barna er den konkrete frukt av sin mors og fars kjærlighet og et konkret resultat av foreldrenes engasjement. Et barn er en konkret forlengelse av sin mors og fars liv og legemliggjørelsen av foreldrenes idealer. De som har fått barn og har opplevd å elske dem, vil forstå. Derfor sier vi om våre kjære barn: «Dette er et konkret uttrykk for min kjærlighet, en konkret forlengelse av mitt liv og legemliggjørelsen av mine idealer – mitt «annet jeg».» Barna kommer til verden på et grunnlag av kjærlighet, liv og idealer. Jo mer derfor foreldrene tar seg av dem, jo mer sjarmerende blir barna, jo mer fullt av vitalitet blir livet, og jo mer fortoner barna seg som ideelle å ha et forhold til. (69-78, 20.10.1973)
Kan foreldre forandre seg? Dere må forstå at det opp gjennom historien aldri har skjedd noen revolusjonære forandringer av foreldrekjærlighet. Det betyr at uansett hvor mange revolusjoner som finner sted, må kjærligheten bestå i all evighet fordi den ikke kan revolusjoneres. Foreldre som er givere av en slik kjærlighet, trenger deg absolutt. De trenger deg på en unik måte, permanent og evig. (74-18, 10.11.1974)
Hvorfor lengter barna etter sine foreldre? Det er fordi foreldrene er barnas kjære hjem. (137-140, 1.1.1986)
Hvorfor setter vi foreldrekjærlighet så høyt? Det er fordi foreldre ofrer seg uten å forvente seg noen belønning. De forventer ikke å få resultater. De er tilfredse og fullstendig lykkelige med å ofre seg. De er lykkelige med å gi. Det er ikke å få som gjør dem lykkelige. De som gir, er mer velsignet enn de som får. Hvorfor det? Det er fordi de som gir, kan representere Guds side. (46-35, 18.7.1971)