Cheon Seong Gyeong2. kapittel – Kjærlighet i praksis
Seksjon 9. Kjærlighet til naturen
9.2. Naturen er en lærebok som lærer oss om kjærlighetsidealet
Side 4
Folk liker sommerfugler bedre enn bier. Det er fordi sommerfuglene danser når de flyr. Alt i naturen som flyr, gjør det rytmisk og harmonisk. Både fugler som flyr fort, og fugler som flyr langsomt, flyr rytmisk. Det er forskjellige måter å fly på, men likevel er de alle rytmiske.
Det er noe rytmisk ved måten rådyrene løper omkring på, og hvordan harene leker seg ute i det fri. Måten de hopper og spretter på, følger en rytme. Det er også noe rytmisk ved måten de spiser på. Det er det samme med oss mennesker; vi spiser ganske rytmisk. I alt det jeg nå nevnte, kommer en viss rytme til uttrykk. Når vi tenker slik, må vi være takknemlige til ham som skapte et slikt univers som noe evig for oss og innrettet det for oss. Vi må ikke se på det som turister eller betrakte det som noe som tilhører noen i nabolaget.
Det finnes både høye fjell og lave åser. Foretrekker vi da et variert landskap med både høye fjell og lave høydedrag, eller foretrekker vi et flatt landskap uten kontraster? Vi liker best det som er både høyt og lavt. Hvorfor det? Det er fordi et slikt landskap ser ut som om det vil danse. Vi foretrekker omgivelser der all slags former kommer til uttrykk, der det går opp og ned, og det dannes all slags buede linjer. Da blir landskapet nettopp som en dans. I naturen kommer det en enestående kunst til uttrykk, som er som strålende danser og vakker musikk. Det er virkelig mange slike ting i naturen. (87-321, 27.6.1976)