Kjærlighetens lover

Erich Fromm hevder i sin bok «Om kjærlighet» (The Art of Loving) at kjærlighet er en kunst som må læres og praktiseres, slik alle kunster må. Familien er det ideelle sted for å lære seg og utvikle denne kunsten.

Vi trenger visse regler eller lover for å realisere en ekte kjærlighet.

Et utagerende handlingsmønster på det seksuelle feltet er også — i alle fall delvis — motivert av forsøkene på å unndra seg regelstyring utenfra. Å hoppe til sengs med hvem man vil, når man vil, er også en, riktignok umoden, frihetsdemonstrasjon. Man tilhører da for pokker ikke andre enn seg selv! Du har rett i at en slik holdning kan betviles.
    Det er selvsagt ingen nyhet at normer brytes. Grunnen til at de er formulert som normer i utgangspunktet, er at folk faktisk driver med det hele tiden. Ingen kan vente seg å bidra til en tilstand hvor alle oppfører seg som normene krever. [...] Men det du griper fatt i, er litt annerledes. Her protesterer man ikke bare mot normene ved å bryte dem, men man benekter også rettmessigheten av å normere det seksuelle feltet overhodet.
    Man vil drive med det i alle kombinasjoner og til alle tider av døgnet, fordi det ikke er mer oppsiktsvekkende enn havregrøt og andre hverdagslige ting. Selvmotsigelsen i en slik holdning ligger åpent i dagen. Man vil sikre seg den permanente tilgangen til noe man anser for et gode, med den begrunnelsen at det, når alt kommer til alt, ikke er så viktig. Uansett hvordan man snur og vender på det, er det å spille med falske kort. Alt som er viktig, er skjørt og flyktig. Nettopp derfor påkaller det en emballasje av sosiale normer.
    — Fra «Er jeg utdatert når jeg reagerer på unges forhold til sex?» en artikkel i Morgenbladets spalte for etiske spørsmål, der Trond Berg Eriksen, professor emeritus i idéhistorie, svarer på spørsmål fra leserne, Morgenbladet nr 50 / 18.-23. desember 2015, side 63.

Moralske lover eksisterer ikke for å begrense eller innskrenke vår kjærlighet, men er ment å lære oss prinsippene vi trenger for å utvikle en sann kjærlighet. Kjærligheten blomstrer når den behandles på rett måte. Behovet for kjærlighet er medfødt. Men kjærlighet har ikke bare med medfødt natur å gjøre. Å utvikle kjærlighet er noe vi lærer, fra kulturen vi vokser opp i. Det er spesielt i familien vi lærer og aksepterer kjærlighetens lover som en fundamental del av vår tilværelse.

En uhyre viktig åndelig lov er at ekteskapelig kjærlighet representerer noe eksklusivt. Det vil si at man har sex kun sammen med sin ektefellle. Man tillater ikke andre å forstyrre dette eksklusive forholdet. Man gir seg fullt og helt til sin partner. Sidesprang forstyrrer ikke bare forholdet, men ødelegger det og får ofte katastrofale følger. Vi har til og med en innebygd indre stemme, samvittigheten, som advarer oss mot slike utenomekteskapelige affærer av den enkle grunn at slik atferd rett og slett bryter en av de aller viktigste åndelige lover, nemlig ekteskapelig kjærlighets eksklusive natur.

Et annet viktig område der også åndelige lover gjelder, er foreldre-barn-forholdet. Dette er et vertikalt forhold. I dag, i en tid der tradisjonelle verdier forkastes, har vi mistet viktige referanser for kjærlighetens lover. Nå er tendensen at kjærlighet reduseres til horisontal vennskapelig kjærlighet, uten en vertikal akse. Foreldre prøver ofte å bare være venner med barna sine, både de minste og tenåringer. Dette er egentlig ren uansvarlighet.

En viktig kjærlighetslov er at to punkter, dvs. mann og kvinne, ikke er nok til å skape balanse. Som i fysikken må det tre punkter til for å få noe til å balansere. Det tredje punktet i en relasjon bør være parets åndelige sentrum, ikke noe materielt. Gud er det beste sentrum man kan ha. Dette punktet representerer parets felles verdier.

Psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi Peder Kjøs tror felles verdier er en viktig faktor for at han har vært gift med kona Hanne i 15 år.
    — Vi enes om veldig mange verdier, rundt blant annet barneoppdragelse, husstell og økonomi: Jeg tror det er viktig å ha felles grunnleggende verdier. [...]
    En annen viktig grunn til at de har klart å holde sammen, er ifølge Kjøs at de har en god balanse mellom felles- og egentid.
    — Vi er personer hver for oss, og vi er et par. Man kan ikke være 100 prosent par, fordi man også må være personer. Man må ha egne ting ved siden av. For oss er det ingen ambisjon at vi må sitte og stirre hverandre i øynene 24 timer i døgnet. Men vi gjør mye ting sammen og jobber også med det samme.
     — Fra «Slik redder vi forholdet», en reportasje ved Camilla Tryggestad Visjø og Heidi Østhus Erikssen i VG lørdag 7. september 2013, side 20-21.

Et av de mest grunnleggende aspekter ved kjærlighetens naturlige orden, er den medfødte instinktive motstand mot incest. Denne motstanden er universell og ikke kulturelt betinget. Den forhindrer både en oppløsning av kjærlighetens orden og en åndelig ødeleggelse av menneskeheten. Den bevarer det spesielle i alle former for kjærlighet, søskenkjærlighet, foreldre-barn-kjærlighet og ekteskapelig kjærlighet. Det er et tegn på stor forvirring at det i dag er relativt mye incest.

Kjærlighetens lover

Lover hjelper oss å realisere en ekte kjærlighet

Kjærlighetens lover

Lover hjelper oss å realisere en ekte kjærlighet

Kjærlighetens lover