«Broderkjærlighet er kjærlighet mellom likemenn; morskjærlighet er kjærlighet til den hjelpeløse. Hvor forskjellige de enn er, har de det fellestrekk at de ifølge sin natur ikke er innskrenket til en enkelt person. Hvis jeg elsker min bror, elsker jeg alle mine brødre; hvis jeg elsker mitt barn, elsker jeg alle mine barn, ja mer enn det, jeg elsker alle barn, som alle trenger min hjelp. I motsetning til disse to kjærlighetsformer krever den erotiske kjærlighet å smelte fullstendig sammen med og forene seg med et annet menneske. Denne kjærlighet er ifølge sin natur eksklusiv, ikke universell.»
— Fra «Om kjærlighet» (The Art of Loving), side 56-57, av Erich Fromm (1900 - 1970), filosof, psykoanalytiker og sosiolog. Utgitt på JW Cappelens Forlag AS 2003, ISBN 82-02-23236-8.
Ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv, fordi den reflekterer vertikal kjærlighet. Den kan bare blomstre og utvikle seg når den investeres i én person, én person for livet.
Det paradoksale med ekteskapelig kjærlighet er at den bare kan være absolutt når den er eksklusiv. En mann kan kun elske en kvinne fullt og helt når han elsker bare henne. En kvinne kan elske en mann fullt og helt hvis hun elsker bare ham.
Sann ekteskapelig kjærlighet må være eksklusiv fordi den uttrykker ønsket om å få barn, og vil elske barna som blir født som et konkret resultat av den ekteskapelige kjærligheten. Å elske våre barn vil si å respektere og tilfredsstille deres absolutte behov for å ha sine unike foreldre, som bare er deres, og som virkelig elsker hverandre.
Ekteskapelig kjærlighet er eksklusiv fordi seksuelle forhold skaper dype og evige følelsesmessige bånd. Disse båndene er helt forskjellige fra andre emosjonelle bånd mellom mennesker. De innebærer en forandring hos en person på en dyp og åndelig måte. Mellom partene i et seksuelt forhold utveksles åndelige elementer, som skaper en permanent forandring hos begge i ens innerste vesen. Både åndelig og fysisk blir to ett i et seksuelt forhold. Et par er en enhet, som gjenspeiler det maskuline og det feminine.
For det første: Sexlivet er på mange måter det unike i et parforhold — det som skiller parforholdet fra andre nære relasjoner. Vi kan gjerne være åpen og fortrolig med andre enn partneren vår, men vi ligger vanligvis ikke med andre. Hvis vi likevel gjør det, og partneren får vite om det, vil hun eller han føle at noe av det som er unikt og eksklusivt ved vår relasjon, har gått tapt. En ikke-seksuell forbindelse, selv om den er hemmelig, vil ikke nødvendigvis oppleves like truende mot det unike og eksklusive ved parforholdet. For det andre: Seksuell utroskap er som regel noe absolutt ved at det går et kvalitativt skille mellom det å ha sex og ikke ha sex. Psykisk utroskap handler mer om grader av fortrolighet og hemmelighold. Det er ikke like lett å fastslå akkurat når man går over streken. [...]
Når man først bedrar partneren sin seksuelt, gjør man det ofte også psykisk ved at man forteller om personlige ting fra parforholdet og gjerne også utleverer partneren. Seksuell utroskap starter dessuten i mange tilfeller som psykisk utroskap ved at flørting og gjensidig fascinasjon fører til en stadig mer erotisk ladet relasjon som etter hvert også innbefatter sex. — Fra «Jeg har vært utro», en artikkel der Frode Thuen, samlivsekspert og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, svarer på spørsmål fra en leser, A-magasinet 8. januar 2016, side 78-79, tillegg til Aftenposten på fredager.
Ved å forenes med min mann/kone, blir han/hun en del av meg, og jeg blir et helt menneske. Hvis jeg har seksuelle forhold med mange forskjellige partnere, kan jeg ikke forene min personlighet. Hvis jeg skaper bånd med mange forskjellige partnere, deler dette opp min personlighet. Mange forskjellige seksualpartnere hindrer meg i å forme en indre enhet.
Og den tilbakeskuende sjalusien som du beskriver, er en spesiell variant som kan opptre uavhengig av mer tradisjonell sjalusi. For når du er sjalu på din kjærestes tidligere partnere, er du ikke nødvendigvis engstelig for at noen av dem skal ta din plass. Men kanskje sliter du med å forsone deg med at kjæresten din har elsket noen før deg — kan hende like mye eller til og med mer enn han elsker deg? Fordi det truer opplevelsen av eksklusivitet; at dere er hverandres utkårede? Det griper på et vis inn i selve kjærlighetens mysterium eller magi — denne forstillingen om Den eneste rette, at man nærmest er skjebnebestemt for hverandre. Kjærlighet til tidligere partnere passer lisom ikke inn i en slik forestilling. [...]
Kanskje lurer du på hva som er din plass i rekken av kvinner i hans liv. Om du virkelig er så spesiell for ham, om du virkelig er bedre enn de andre, om om dere virkelig har en sterkere kjærlighet. — Fra «Tilbakeskuende sjalusi» en artikkel der Frode Thuen, samlivsekspert og professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen, svarer på spørsmål fra en leser, A-magasinet 6. november 2015, side 57-58, tillegg til Aftenposten på fredager.
La oss slå fast at sann kjærlighet er eksklusiv. Så lenge min kjærlighet er umoden, kan den ikke være eksklusiv. Jeg vil være tiltrukket av menn/kvinner, og bare ved å motstå fristelsen kan jeg forbli trofast.
Men når jeg virkelig elsker min mann/kone, vil jeg ikke se meg rundt etter andre, fordi min kjærlighet for min ektefelle vil skape et så sterkt bånd at jeg vil være det bevisst hele tiden. Alt som truer min kjærlighet til min ektefelle, vil automatisk stoppes av min samvittighet.
Eksklusivitet er et indre aspekt ved ekteskapelig kjærlighet. Derfor sier Jesus: «Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte» (Matt 5, 28).
I dag ser jeg nakne kvinner på TV og reklameplakater i byen. Det krever en sterk kjærlighet til sin ektefelle for å motstå alle fristelsene og ikke være utro i sinn og tanker.
— Begjæret sånn det framstilles i populærkulturen, er helt udifferensiert og lover en total tilfredsstillelse av alle lyster. Samtidig ligger drømmen om «den eneste andre» fortsatt i oss. Det å utvikle seg og bli til via et annet menneske, er noe de fleste av oss ønsker. Og like mye som begjæret er udifferensiert, er kjærligheten eksklusiv.
— Fra «Konsumet når klimaks», en artikkel av Sandra Lillebø om «Pornutopia», en bok skrevet av Knut Kolnar, filosof, Klassekampen lørdag 24. september 2011, side 40-41.
«25 prosent svarer at de har vært utro mens de levde i et parforhold. Det går fram i en fersk undersøkelse Meningsmålingsinstituttet Visendi har gjort for Dagsavisen. "Tallene stemmer godt med Folkehelseinstituttets seksualvaneundersøkelse fra 2002," sier sexolog Gro Isachsen. Der svarte 26 prosent at de hadde vært utro. [...]
Ulla Schmidt er forsker i Stiftelsen Kirkeforskning, med etikk som spesiale. Hun viser til tidligere undersøkelser der de aller fleste svarer at de synes det er galt å være utro. [...] "Et parforhold er basert på åpenhet, ærlighet og respekt. Det kan ikke forenes med utroskap, som bryter lojaliteten til partneren." [sier Schmidt] [...]
Et seksuelt sidesprang er ofte hovedårsak til at et par sliter: Den forsmådde opplever dette som selve Sviket med stor s.» — Fra «Vi tier om utroskap», en reportasje av Kjersti Bache i Dagsavisen, søndag 18. juli 2004, side 7.
Ved siden av radikale aktivister som kjemper for å bryte ned samfunnet der kjernefamilien er grunncellen, bidrar utroskap i høyeste grad til å ødelegge familien, og indirekte samfunnet.
«Forskning viser at ett av to forhold ryker etter at den ene har vært utro,» [sier Gro Isachsen, sexolog]. — Fra «Vi tier om utroskap», en reportasje av Kjersti Bache i Dagsavisen, søndag 18. juli 2004, side 7.
Københavnavisen Berlingske Tidende omtaler undersøkelsen «Danmark under Dynen», som viser at 40 prosent av danskene oppgir at de har vært utro mot sin ektefelle eller samboer. Størstedelen av sidesprangene har sammenheng med karriereløpet, som etterlater «lite overskudd til lakenene hjemme, og heller inspirerer til å finne en partner på jobben», skriver avisen.
Resultatet er at nesten 50 prosent av de danske ekteskapene går i oppløsning, og det skapes stadig nye familiekonstellasjoner som består av «et spindelvev av sammenbragte familier, stefedre, ekskoner og barn som bor i ryggsekk. — Fra «To av fem dansker utro», en artikkel av Heidi Borud i Aftenposten, mandag 5. april 2004, side 2.
Nesten 40 prosent av alle ekteskap kan ende i skilsmisse, viser utrekningar frå Statistisk sentralbyrå, og mange av dei som blir skilde, får det vanskeleg både sosialt og helsemessig som følgje av skilsmisse, viser studier frå Universitetet i Bergen. [...] Norske par vil ta vare på kjærleiken, så satsing på samlivstiltak er liv laga. Kursa får stadig fleire deltakarar, og deltakarane får et stort utbytte. [...]
Forskarane har funne ut at par melder seg på samlivskurs anten fordi dei på eiga hand har funne ut at dei ønskjer å styrke samlivet eller fordi dei er blitt inviterte til å ta del i samlivskurs eller familiesamlingar av kyrkjelyden sin eller organisasjonar dei er medlem av eller knytte til.
— Fra «Samlivsvern gjer godt», en artikkel av Bjørgulv K. Bjåen i Vårt Land, mandag 14. juni 2004, side 4.
Enhet forutsetter trofasthet
Top