Frykten for det ukjente Frykten for det ukjente
I en reportasje 28. september 2006 skriver den kristne avisen Dagen om oppsiktsvekkende ny forskning om religiøs frihet.
I sin hovedoppgave i statsvitenskap skriver Kristine Rødstøl om antisekt-politikk i Frankrike. Hun har tilknytning til Norsk senter for menneskerettigheter. I et foredrag på et seminar om menneskerettigheter organisert av Forum 18, en norsk organisajon som arbeider for religionsfrihet, hevder Rødstøl at Kina var Frankrikes læremester i å undertrykke religioner. «Franske lovmakere vendte seg til tidligere kommunistregimer i Øst-Europa og Kina da de skulle utforme loven som forbyr religiøse minoriteter», sier hun.
Hun opplyser videre at et fransk offentlig organ fikk som oppgave å bekjempe såkalte sekter. Dette organet førte samtaler med Kina og tidligere kommunistland i Øst-Europa for å lære hvordan de gjorde det. «Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende», sier Rødstøl til Dagen.
Ifølge den norske hovedfagsstudenten er det største menneskererettslige problemet ved den franske antisektloven av 2001 at andre land som driver religiøs undertrykkelse, og «som ser til Frankrike i denne saken», ikke har den samme rettssikkerhet som franske borgere. Andre franske lover forhindrer de sekulære myndighetene i å misbruke loven grovt overfor annerledestroende.
— Det er veldig bekymringsfullt at Frankrike som en rettsstat skal sette en slik standard, sier Rødstøl. Det største problemet ved loven er signalene den sender til de mange regimene som ikke er særlig opptatt av menneskerettigheter og trosfrihet, f eks Kina og Russland.
Hun har selv besøkt Frankrike og snakket med dem som står bak antisektloven. Hun beskriver den franske politikken som unik i europeisk sammenheng. Dette har med den blodige franske religionshistorien å gjøre. Derfor er religion nærmest blitt skviset ut av den franske offentlighet.
I reportasjen i Dagen sier Rødstøl litt om bakgrunnen til den spesielle situasjonen i Frankrike:
— Etter den franske revolusjon innførte staten et kontrollsystem der man bygget den hierarkiske strukturen til den katolske kirken veldig nært statsadministrasjonen. Dermed inngikk man en slags avtale om kontroll med splittelser innad i kirken. Kirken utførte altså en slags selvkontroll i samarbeid med staten.
— De nye religiøse bevegelsene faller ikke inn i den hierarkiske modellen. Dermed har man fått et problem med å kontrollere religionsutøvelsen og det konfliktpotensialet det har i det franske samfunn. Da valgte man å utbedre lovverket for å kunne møte det de oppfattet som trusler fra nye religiøse bevegelser.
Hun hevder at flere franske dommere mener at antisektloven ikke er seriøs og er basert på et meget tynt grunnlag. Loven vil sannsynligvis bli lagt frem for den Europeiske Menneskerettskommisjonen i Strassbourg. Der vil det bli avgjort om den er i strid med menneskerettighetene.
I en reportasje i samme avis beskrives det hvordan kristne blir motarbeidet av de franske myndigheter:
Top