La oss nå se på hvem som egentlig står bak de mange angrepene på sekter. Vi ser tydelig flere klare interessegrupper med tvilsomme motiver:
Angrep fra majoritetsreligionen
Etablerte kristne kirker har tradisjonelt angrepet nye bevegelser som begynte å forkynne på det som hadde vært de etablerte kirkers misjonsmarker. Således har kirker som Jehovas vitner, mormonerne, syvendedagsadventistene og Kristen vitenskap lenge vært fordømt som vranglærere og utsatt for forfølgelse. De siste tiår er det imidlertid først og fremst grupper som Den Forente Familie (Enhetskirken), scientologene og Hare Krishna som er blitt stemplet som farlige konkurrenter. Flere prester har således engasjert seg sterkt i å sverte såkalte sekter og til og med blitt trosnedbrytere. I Japan i dag driver således prester med kidnapping, frihetsberøvelse og psykisk terror rettet mot medlemmer av Den Forente Familie (Enhetskirken).
En utfordring for KEK [Konferansen av Europeiske Kirker] i denne sammenheng [forhåndsdømming av hele grupper] er at majoritetskirker ofte støtter opp om forsøk på å stigmatisere enkeltgrupper. I en del tilfelle arbeider majoritetskirkene aktivt for å begrense minoritetenes rettigheter og handlingsrom. Ofte er det de — i nasjonal sammenheng — «nye» religionene som blir hardest rammet.
— Fra «Kirke i Europa», en artikkel om forsoning og samarbeid, av Ingvill Thorson Plesner, medlem av Konferansen av Europeiske Kirker. Vårt Land, tirsdag 24. juni 2003, side 13.
Den katolske kirken ser på den protestantiske veksten [i Sør-Amerika] som en trussel. Sist Paven besøkte Brasil ga han uttrykk for en uro overfor «sektene» som vinner frem på kontinentet. — Fra «Protestantismen på latinamerikansk», en artikkel av Maria Pettersson fra Buenos Aires, Morgenbladet 3. – 9. august 2007, side 13.
Protestantiske kristne er én av flere grupper som har fått innskrenket frihet til å si det de mener i dagens Russland.
Helsingforskomiteen samarbeider med Sova Center i Moskva som dokumenterer overtramp mot religiøse og seksuelle minoriteter. I sin siste rapport viser senteret at protestanter er blant dem som er oftest utsatt for diskriminering. Dette skjer fordi myndighetene og sikkerhetstjenesten ser på dem som tilhengere av «ikke-tradisjonelle» religioner, og dermed en trussel mot Russland, heter det i rapporten.
Det har vært en økning i voldelige angrep mot religiøse grupper. Dette har særlig rammet Jehovas Vitner som evangeliserer på dørene. 12 av 30 voldelige angrep var rettet mot dem. [...]
Myndighetene forsøker også å klistre negative merkelapper som «sekter» og «utenlandske agenter» på religiøse grupper for å sverte dem og hindre dem i arbeidet. I kampen mot «sektene» står staten sammen med den Russisk ortodokse kirke. Dette rammer både protestanter og muslimer, går det frem av Sovas rapport.
Noe av det som skaper trøbbel for religiøse grupper og frivillige organisasjoner, er den russiske loven om «utenlandske agenter». Loven krever at man må registrere seg hvis man mottar penger fra utlandet og driver politisk arbeid.
Fra mars 2013 ble det gjennomført en voldsom bølge av inspeksjoner der representanter fra statsadvokatens kontor dro rundt til frivillige organisasjoner for å sjekke om de var «utenlandske agenter». Selv om loven handler om politisk arbeid, dro de også til en rekke menigheter. Blant annet ble rundt 1500 pinsemenigheter sjekket, opplyser Sova Center.
— Selv om de ikke driver politisk arbeid, blir de fanget av den generelle mistenksomheten mot alt utenlandsk, kommenterer Gunnar Ekeløve-Slydal [assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomite]. — Stemningen mot Vesten er blitt forsterket, blant annet på grunn av en massiv anti-vestlig mediedekning. De religiøse gruppene blir sett på som representanter for Vesten. [...]
Selv om Russland har religionsfrihet ifølge lovverket, mener Ekeløve-Slydal at dette ikke fungerer i praksis. [...]
Mens mange «ikke-tradisjonelle» grupper har fått det tøffere, har Den russisk-ortodokse kirke styrket sin posisjon. — Fra «— Russiske protestanter diskrimineres», en artikkel av Kari Fure i avisen Dagen tirsdag 7. oktober 2014, side 8.
Ja, det virker lettere absurd at en troende person påtar seg å vurdere andre troende som en irrasjonell, truende kraft i det norske samfunn.
Det kan kun forklares ut fra et nøye utbygd hierarki innenfor religionsvesenet selv: De gamle verdensreligionene har en historisk patina som gjør dem til en naturlig del av det borgerlige samfunn, mens nyreligiøsiteten er nesten uten institusjoner og borgerlig kredibilitet.
Slik kan engler fremstå som et nydelig symbol i klassisk kristendom, men et latterlig fenomen når en nyreligiøs prinsesse promoverer dem.
Ikke minst den katolske kirke har posisjonert seg som en høykultur med stor patos. [...]
Nettopp derfor er det en logisk brist når kristne selv vil stemple andre mennesker som overtroiske.
— Fra «Min tro og din overtro», en kronikk av Ingunn Økland, kommentator, i Aftenposten tirsdag 8. januar 2013, Kultur & Meninger-seksjonen side 10.
Det samme mønster finner vi i den muslimske verden. Der blir baha'ier, ahmadiyyaer og kristne grupper utsatt for trakassering, diskriminering og forfølgelse. Sjiaer lider samme skjebne i sunnimuslimske land, mens sunnier gjør det i sjiamuslimske stater.
For det andre må vi ta hensyn til en iboende sekterisme i mange versjoner av islam: en splittelse og fiendtlighet, ikke bare mot Vesten, men først og fremst mot andre muslimer som ikke deler den rette troen. [...]
For mange muslimer er «den andre» ikke så mye en vanlig nordmann, men et medlem av en annen, «kjettersk» islamsk sekt. I henhold til en forskningsrapport fra Pew-instituttet, tror 40 prosent av muslimer rundt om i verden at sjiaer ikke er «ekte muslimer». Det har vært sekteriske angrep på sjiamuslimer i enkelte vestlige land — for eksempel i Australia — og sekteriske spenninger mellom sunnier og sjiaer i muslimrike byer som Birmingham og ved enkelte universiteter. — Fra «Hvordan unngår vi flyktning-Armageddon?» et debattinnlegg av Nina Witoczek, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, og Farhat Taj, forsker, NEST, Universitetet i Oslo, Aftenposten fredag 6. november 2015, del 2, side 14.
Det er [...] et ugjendrivelig faktum at [...] omfattende angrep på trosfriheten i vår verden i dag finner sted i muslimskdominerte land. Millioner av kristne, bahaier — og faktisk også muslimer — lider for sin tros skyld, og overgrepene er ofte iscenesatt av det religiøse establishment. — Fra «Bryt tausheten», et debattinnlegg av Bjørn A. Wegge, generalsekretær, Norsk misjon i Øst, Vårt Land onsdag 9. desember 2009, side 24.
Status på trosfriheten i land hvor muslimer utgjør majoriteten, skulle være godt dokumentert. Åpne Dørers rapport (2014) om forfølgelse av kristne i verden viser at islamsk ekstremisme og intoleranse for religiøs annerledeshet er en hovedkilde til forfølgelse i 36 av de 50 landene som toppet listen. Muslimers forventninger eller krav om å få lov til å proklamere og praktisere det de selv mener er rett og sant uten å gi tilhengere av andre religioner rett til det samme, verken kan eller bør bagatelliseres. [...]
Selv om forekomster av brudd på trosfriheten i verdensmålestokk rammer ulike religioner og livssyn, og helt klart også muslimer, er det ingen tvil om at islam representerer en svært betydelig faktor.
— Fra «De lidendes usminkede historie», en kronikk av Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, Vårt Land torsdag 18. desember 2014, side 22-23.
Universitetet Al-Azhar i Kairo, islams viktigste lærested, uttalte i en fatwa om en mann som hadde konvertert til kristen tro: «Fordi han har forlatt islam, vil vi invitere ham til å be om unnskyldning. Om han ikke beklager, vil han bli drept i samsvar med de forpliktelsene islamsk lov fastsetter.» Fatwaen fastslår faktisk at en slik straff også vil gjelde hans barn når de blir voksne (religiøst og juridisk ansvarlige).
Forfølgelsen er hard i Iran mot dem som velger bahai eller den gamle persiske religionen zarathustrisme eller kristen tro. Der er det primært myndighetene og det religiøse lederskap som står for forfølgelsen. Langt sjeldnere kommer forfølgelse fra familie og det sosiale nettverk. I Afghanistan og Pakistan forfølger både myndigheter, religiøse ekstremister og en konservativ muslimsk befolkning. I Somalia herjer islamistgruppen Al Shabaab, og myndighetene har ikke makt eller vilje til å stoppe dem. De henretter gjerne konvertitter til kristen tro offentlig. Saudi-Arabia tillater ingen kristne symboler (kirkebygninger, kors og så videre), kristne forsamlinger eller bibler på arabisk. Apostasi og konvertering straffes på strengeste måte. Tilsvarende er det på Maldivene. I mange land angriper Al-Qaida-sympatiserende grupper kristne; fra Mindanao (Filippinene) og Indonesia i øst til Nigeria og Mali i vest. I Irak har jihadister langt på veg klart å jage kristne ut av landet. I Tyrkia mener muslimske nasjonalister at det ikke er akseptabelt at noen tyrker er kristen. Den lille tyrkiske kirken har også sine martyrer. De kristne i Egypt går en usikker fremtid i møte når salafistene og Det muslimske brorskap får makten. — Fra «Farlig å konvertere i Norge», en kronikk av Stig Magne Heitmann, Åpne Dører, i avisen Dagen fredag 1. juni 2012, side 27.
Jøder mot evangelisering
Innen jødedommen, en relativt liten religion i global sammenheng, er det fødsel, og ikke et personlig valg, som avgjør ens religiøse tilhørighet. Jødene evangeliserer derfor ikke og prøver heller ikke å vinne andre for sin religion. Selv blir de derimot utsatt for evangelisering. Derfor er det i Israel strengt forbudt å omvende jøder til andre religioner. (På samme måte er det i muslimske land strenge straffer for å omvende en muslim). Men også i andre land fins det jødiske grupper som ikke bare gjør alt for å forhindre at deres egne blir konvertert, men som aktivt motarbeider den rådende praksis i den kristne verden, nemlig at enhver voksen fritt kan velge sin egen religion. I USA har f.eks. rabbiner og trosnedbryter Maurice Davis og Union of American Hebrew Congregations (ser på Jøder for Jesus som en farlig sekt) lenge brukt beskyldninger om hjernevask for å sverte evangelisering og andre religioners forsøk på å vinne nye medlemmer. Særlig har slike jødiske grupper vendt seg mot nye religiøse bevegelser som evangeliserer mye. Ekstremistiske rabbinere som Davis og James Rudin hevder at slike bevegelser skader folks mentale helse. Disse rabbinerne har gjentatte ganger forsøkt å få legalisert trosnedbryting, slik at de skal kunne gå rettens vei for å tvinge medlemmer av religiøse bevegelser de ikke liker, til å gjennomgå «behandling» for å få dem tilbake til sine foreldres religion!
Antireligiøs psykiatri
Sigmund Freud, psykiatriens far, hevdet at religion representerer en slags sinnslidelse. Mange psykiatere er antireligiøse og ser på religion som en nevrose og noe som hindrer folk i å bli mentalt friske. Bare et fåtall psykiatere er nøytrale når det kommer til religion. De mest ekstreme hevder at det er et tegn på sinnssykdom at man blir medlem av en ny religion. De kommunistiske myndighetene i Sovjetunionen brukte samme argument mot annerledestenkende.
Flere innen psykiatrien har engasjert seg for å få trosnedbryting legalisert. Her må vi forstå at religion og psykiatri er konkurrenter, som begge hevder å ha den beste forklaring på sjelens mysterier. Det er da bare logisk at psykiatere forsøker å stille religiøse ledere i et negativt lys og på den måten selv få en større del av markedet. Selvsagt er det lettest å gå til angrep på de svakeste blant religionene, de nye religiøse bevegelsene. Militante amerikanske psykiatere som John Clark, Robert Lifton, Louis (Jolly) West, Samuel Benson og Margaret Singer går aktivt inn for å introdusere anti-religiøse lover og legalisere trosnedbryting.
— Psykiatere er de minst religiøse av alle amerikanske leger [...] En landsomfattende undersøkelse blir offentliggjort i psykiaternes fagblad, Psychiatric Services, i september. — Det er et aller annet med psykiatrien, kanskje det henger sammen med psykoanalysen og den antireligøse holdningen til tidlige psykoanalytikere som Sigmund Freud. Det synes å få religiøse medisinerstudenter til å spesialisere seg i andre retninger, sier undersøkelsens forfatter, Farr Curlin, selv medisiner ved Universitetet i Chicago. — Fra «Psykiatere minst religiøse», en artikkel i Aftenposten, del 1, side 16, lørdag 8. september 2007.
— 22. juli rettssaken har etter min mening vist at psykiatriske vurderinger sjelden er objektive, men avhengig av personens teoretiske ståsted [...], sier [Arne] Thorvik [som har over 20 års erfaring som rettspsykiater]. — Fra «— Den medisinske forståelsen har sin begrensning», en artikkel av Andreas Bakke Foss, Aftenposten mandag 24. desember 2012, side 8 i hovedseksjonen.
Interessegrupper med tvilsomme motiver
Top