Det drives foredling (avlsarbeid) med ulike typer levende organismer, fra roser og korn til hest, gris og ku.  Slikt avlsarbeid bygger på at visse egenskaper går i arv.  Avkommet vil alltid være litt forskjellig fra foreldrene.  Dette kalles variasjon, og skyldes kombinasjon av foreldrenes arveegenskaper.  Det er alltid en grense for hvor langt denne foredlingen kan gå.  Ingen har f.eks. klart å avle fram helt svarte tulipaner (unntatt evt. ved genmanipulasjon med fremmede gener) eller helt blå roser, ganske enkelt fordi det ikke er genetisk materiale til det.  Foredlingen kan ikke gå ut over de genetiske muligheter organismen har.  Det er ikke mulig å få noe annet enn hunder dersom en driver foredling av en hunderase.
   Alle forsøk som er gjort viser at det er en grense som ikke kan overskrides.  Den genetiske koden ser ut til å være programmert slik at den hindrer en plante eller et dyr fra å avvike for mye fra gjennomsnittet.
    — Fra «Mikroevolusjon og makroevolusjon», en artikkel av dr. scient. Willy Fjeldskaar.