Tidslinjen for artenes tilblivelse motbeviser darwinismen

Det kambriske big bang og lange perioder uten mutasjoner

Evolusjon | Tidslinjen motbeviser darwinismen

Tidslinjen for artenes tilblivelse motbeviser darwinismen

Den forente familieDet kambriske big bang og lange perioder uten mutasjoner

 



Kambrisk eksplosjon 3.3. Tidslinjen for artenes tilblivelse motbeviser darwinismen


    Tweet

Først av alt kan ikke hypotesen at det er tilfeldigheter og genetiske mutasjoner som er ansvarlig for evolusjonen, forklare den utrolige hastighet som artenes evolusjon har funnet sted med. Ifølge matematikere overgår denne hastigheten alle sannsynlighetens lover.

For det annet kan tilfeldighetshypotesen forkastes av følgende faktum: Det er nå slått fast at evolusjonen har fulgt en meget uregelmessig kurs. For omkring seks hundre millioner år siden oppsto det en betydelig økning i antallet av levende organismer. Denne økningen er så plutselig at paleontologer ikke nøler med å snakke om «Det kambriske big bang». Hastigheten som nye arvelinjer oppsto med, minsket raskt etterpå og går mot null mot slutten av den kambriske tidsalder, det vil si for omkring 500 milloner år siden.

Vi kan ikke bare observere ekstremt raske mutasjoner, men også det motsatte — svært lange perioder da det ikke skjedde noen mutasjoner.

Jean Rostand (1894-1977), en av de mest berømte franske biologer har skrevet: «På lang tid er det ikke blitt introdusert noen nye store strukturelle innovasjoner i biosfæren. Som Lucien Cuénot (1866-1951) har påpekt, er det gått mer enn seks hundre millioner år siden den store grenen ble dannet i dyreriket.»

Carlton E. Brett, professor i geologi ved Universitetet i Cincinnati, USA, skriver i tidsskriftet Geotimes: «Har livet på jorden forandret seg jevnt og trutt og gradvis over tid? Fossilene sier ettertrykkelig nei.» («Stasis: Life in the Balance», Geotimes, bind 40, mars 1995, side 18)

Derek W. Ager, paleontolog ved University College Swansea, Wales, sier: «Det blir klart at hvis vi undersøker fossilene i detalj, enten på ordensnivå eller artsnivå, finner vi — om og om igjen — ikke en gradvis evolusjon, men den plutselige eksplosjonen av en gruppe på bekostning av en annen.» («The Nature of the Fossil Record», Proceedings of the British Geological Association, bind 87, 1976, side 133)

Og Louis Bounoure, professor i generell biologi ved det Naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Strassbourg skrev: «Fra begynnelsen av den første tidsalderen, eksisterer alle de store gruppene av marine virvelløse dyr klart atskilt fra hverandre. På samme måte oppsto hver klasse av virveldyr plutselig med mange og varierte arter. Det faktum betyr for evolusjonister en fullstendig fordømmelse.»

Darwinismen er en dogmatisk tro
«Icons of Evolution» [...] er en bok som alle universitetsbiblioteker bør skaffe seg. Det er en av de viktigste bøker noensinne skrevet om evolusjonskontroverset. Her avslører Wells [dr. Jonathan Wells] med sjokkerende klarhet at de lærebokeksempler som darwinistene selv valgte som støtte for deres teori, er fulle av overdrevne påstander og bedrag. Disse falske påstander må fjernes fra lærebøkene.
     La oss se på bare en av de ti ikoner i boka: Darwins berømte finker på Galapagosøyene. Disse skulle jo demonstrere evolusjon i aksjon: I tørre perioder ville naturlig utvalg begunstige finkene med større og kraftigere nebb til å knekke harde frø, mens de med små nebb døde bort. I et hefte i 1999 uttalte National Academy of Sciences at hvis tørke hendte en gang hvert tiende år på øyene, ville en ny finkart oppstå i bare ca. 200 år! Men saken er nemlig den at i våte perioder er finkene med små nebb tilbake i full vigør. I stedet for å opplyse leserne at utvalget gikk i motsatt retning etter tørken, unnlater ovennevnte hefte å nevne dette pinlige faktum. Små og store nebb er alltid til stede i større eller mindre grad. De eksisterer alle og alltid i finkenes gen-pulje (gene pool). Nebbstørrelsen oscillerer fram og tilbake i takt med tørre og våte perioder. Det er ingen evolusjon framover blant finkene på Galapagosøyene!
      — Fra «Må Darwins lære vike for troen?», et debattinnlegg av Per A. Larssen, Vårt Land, tirsdag 26. juli 2005, side 25. Larssen er forfatter av boka «Darwins lære faller», utgitt av Prokla-Media, 2005. Han har tatt matematisk naturvitenskapelig embetseksamen ved Universitetet i Oslo med kjemi som hovedfag. (Han er for øvrig ikke medlem av Enhetsbevegelsen, hvis noen skulle lure på det.)

    Tweet





Evolusjon

Et kritisk blikk på darwinismen
Null sannsynlighet for liv fra tilfeldigheter
Termodynamikkens annen hovedsetning — entropi
Tilfeldige mutasjoner skaper bare feil og sykdom
Progressive mutasjoner gjennom avl
Naturlig utvelgelse virker stabiliserende, ikke som en faktor for forandring
Tidslinjen for artenes tilblivelse motbeviser darwinismen
Parallell evolusjon
Det manglende mellomledd (Missing link)
Bare ulver og ingen lam
Darwinisme er ikke vitenskap
Gud erstattet av tilfeldigheter og naturlig utvelgelse
Styrt evolusjon
Det antropiske prinsipp
Morfogeniske felt
Myten om Neandertal-mennesket
Den mitokondriske Eva

Evolusjon basert på design
Darwinismens nei til design er basert på ikke-empiriske grunner
Økosystemets komplekse balanse vitner om design
Designteori og hvordan vi ble til — de nødvendige forutsetninger