Ikke så apelignende likevelIkke så apelignende likevel
Det er forsøket på å spore menneskets arvelinje fra de store apene som gjorde darwinismen så populær. Foruten biologene ville ingen vært spesielt interessert i Darwins teorier hvis det ikke hadde vært for deres metafysiske implikasjoner med hensyn til den menneskelige natur. Men alle forsøk på å spore evolusjonen av de store apene og mennesket er høyst spekulative og baserer seg bare på noen biter av bein som er funnet her og der.
Når det gjelder neandertal-mennesket, så har alle de figurative fremstillinger som er blitt laget av ham i et århundre, på veldig usikkert grunnlag, overdrevet hans apeliknende karaktertrekk for å vende oss til den ideen at vi stammer fra apene. I virkeligheten ble de genuint menneskelige karaktertrekk hos neandertal-mannen allment anerkjent for noen få år siden, og vitenskapsmenn har forandret det bilde de skapte av ham. Han er sannsynligvis mye mer oppreist enn det tidligere på grunn av fordommer er blitt antatt, og man innrømmer at det ikke er noen grunn til å anta at han var spesielt hårete. Kort sagt har neandertal-mannen ikke noe igjen av aper lenger, men er ganske enkelt en representant for rasen homo sapiens, det vil si vår egen rase. Forskjellene mellom homo sapiens (Neandertal) og homo sapiens sapiens (Cro-Magnon) har liten biologisk basis. Vi kan konkludere med at darwinismen har fremkalt en virkelig «neandertal-myte», med all den tilknyttede billedfremstilling hvor det åpenbare mål har vært å erstatte den bibelske beretning om menneskets opprinnelse.
Top