Styrt evolusjon

Som vitenskapen (fossilfunn osv.) viser, har det dukket opp stadig mer avanserte livsformer her på jorden. Så det har skjedd en slags evolusjon eller utvikling. Darwinismen hevder at dette har skjedd på grunn av tilfeldigheter. Ifølge begrepet «styrt evolusjon» er det Gud som stadig har skapt mer avanserte livsformer. Gud kunne ikke skape de mest avanserte former for liv først. Det måtte være en prosess som begynte med enkle livsfomer, og der stadig mer utviklede former ble til. Årsaken er simpelthen at de enklere livsformer er forutsetninger for at høyere livsformer skal eksistere. Mennesket avhenger f.eks. av de enklere livsformer (planter, dyr) vi finner i naturen rundt oss. Uten dem kunne vi ikke eksistere.

Den store fordelen med begrepet «styrt evolusjon» er selvsagt at vår eksistens og alt liv får en høyere hensikt. Det er en hensikt med alt. Darwinismen hevder at utviklingen av stadig høyere livsformer har skjedd på grunn av tilfeldigheter, og at også mennesket er et produkt av tilfeldigheter. Dermed blir vår eksistens meningsløs, og livet får ikke noen høyere hensikt.

Tveter går ut fra at vårt univers ble til for ca 14 milliarder år siden og mener at skapelsen er skjedd over lang tid. Big Bang var imidlertid ingen tilfeldig eksplosjon. Det ekspanderende universet som oppsto, var utrolig fininnstilt, med naturlover som sikrer stabilitet. Hadde naturkonstantene vært ørlite annerledes, ville universet ikke kunne eksistere. Vår jord synes å være skapt for liv. Den første levende celle er så komplisert at den umulig kan ha oppstått av seg selv. Heller ikke kan nye grunnformer oppstå uten at det blir tilført ny informasjon i DNA-strukturen. Evolusjonslæren har ingen naturalistisk forklaring på opprinnelsen til DNA-koden. Tveter gir et godt innblikk i det nye fagfeltet bioinformatikk, og peker på at informasjon som inneholder oppskrifter eller konstruksjonsanvisninger, ikke kan oppstå av seg selv. [...]
Tveter går inn for progressiv skapelse. Det innebærer at livet har utviklet seg ved at en intelligent skaper trinnvis over tid har innført ny og unik informasjon i DNA-strukturen.
— Fra «Universet og livet er skapt», en bokanmeldelse av Jon Kvalbein, som ser på Kjell J. Tveters bok ‘Livets mysterium — om intelligente årsaker i naturen’, utgitt på Prokla-Media 2014, avisen Dagen torsdag 15. januar 2015, side 16-17.

Darwinismen reduserer dessuten mennesket til et dyr. Den hevder at vi ikke er så forskjellige fra dyrene og er bare del av en blind evolusjon. Begrepet «styrt evolusjon» forklarer at selve målet med utviklingen mot stadig høyere livsformer er nettopp oss mennesker. Dermed får vi en unik posisjon i skaperverket. Det er fordi mennesket til forskjell fra dyrene har en evig ånd med utrolige skaperevner og evnen til å tenke, føle en dyp kjærlighet og ville ting.

En annen fordel med begrepet «styrt evolusjon» er at det ikke er et materialistisk livssyn slik darwinismen er. Det er et faktum at mennesket har en ånd eller evig sjel med fantastiske evner som skiller oss radikalt fra dyrene. En materialistisk forklaringsmodell reduserer oss til dyr.

Det er dessuten en stor fordel med begrepet «styrt evolusjon» at det kan forene religion og vitenskap. Begrepet «styrt evolusjon» hevder, slik religion gjør, at det er en Skaper, og at mennesket er et åndsvesen. Samtidig forklarer begrepet, helt i tråd med vitenskapen, at det har skjedd en utvikling mot stadig høyere livsformer. Dermed unngår vi konflikten mellom en materialistisk darwinisme og et livssyn som inkluderer Gud og en høyere hensikt med livet.

Darwinismen etterlater mennesket som et blindt produkt, frembragt på slump, uten moral og uten mening. Så galt kan det gå når utviklingslæren blir ideologi. [...] Anta at biologer studerer alt levende på jorden [...] Alt liv reduseres til fysiske og kjemiske prosesser. DNA-molekylet, genomet og celledelingen beskrives i detalj. Darwinister bygger på en positivisme som hevder at bare naturlover og tilfeldighet har formet alt i naturen, inkludert mennesket.
     «Det står fast at siden evolusjonen er blind, har den heller ikke hatt «som hensikt» å frembringe mennesket, slik vi ofte forledes til å tro....» «I jakten på det unikt menneskelige bør vi ha i bakhodet at evolusjonsmessig er mennesket blitt til nærmest på slump, at vi på ingen måte er noe endeprodukt av evolusjonen, og at det rent biologisk kan diskuteres om vi er den mest vellykkede blant organismene.» «Naturen er ingen moralsk aktør, reglene settes kun av de fysiske, kjemiske og biologiske rammebetingelsene. Alt som er mulig, er tillatt. Vi blir slått av artenes perfekte tilpasninger, men evolusjonen er blind og uforutsigbar.» Sitatene er hentet fra Dag O. Hessens bok «Det tapte paradis». De viser hva darwinismen innebærer. [...]
     Det er ikke intellektuelt mindreverdig å gå ut fra at det finnes en Gud som har skapt universet, alt liv og mennesket, med en hensikt som han selv har sørget for å åpenbare. Et slikt perspektiv gir mennesket mening og håp!
     — Fra «Den meningsløse darwinismen», en kommentar av Jon Kvalbein, Aftenposten, morgenutgaven, torsdag 20. november 2003, side 8.

Den franske filosofen Pierre Teilhard de Chardin (1881-1955) ble kjent for sin finalistiske teori. Den finalistiske hypotesen er et teologisk begrep som innebærer et retningsgivende prinsipp som leder artenes evolusjon i en gitt retning. Dette ledende prinsipp stammer naturlig fra Gud. Teilhard sammenligner det med det greske Logos, et mellomliggende prinsipp mellom Gud og skaperverket. For Teilhard var målet til denne evolusjonen intet annet enn mennesket, omegapunktet for den gudstyrte skapelsesprosessen.

Styrt evolusjon

En målrettet utvikling

Styrt evolusjon

En målrettet utvikling

4.2 En målrettet utvikling

4.2.1 Styrt evolusjon